Vi i Norge har alltid vært avhengige av verden rundt oss

Terje Vigen rodde til Danmark for å skaffe familien mat den gang «engelske kryssere stengte hver havn». Den nasjonale krisen i nødsårene 1809 -13 skyldtes at Norge ble avstengt fra omverdenen.

Nå er det et virus som har tvunget oss til å isolere oss. Noen jubler over at globaliseringen omsider ser ut til å ha fått dødsstøtet. USAs president ser ut til å mene at han har løst problemet ved å stenge grensene. Alt blir bedre hvis alle greier seg selv og ikke gjør seg avhengig av andre, synes han og andre å mene.

Alltid avhengig

Men Norge har aldri vært uavhengig av verden rundt oss. Selve nasjonens navn kommer fra handelsveien fra Nord-Norge til kontinentet: Norvegr. Det var for å trygge den at det norske kongedømmet vokste fram, først som et kystrike.

Helt fra middelalderen var tørrfisk-eksporten grunnlag for mye av bosettingen langs kysten vår. Senere kom tømmeret til. Tømmer og tørrfisk gjorde at vi kunne kjøpe korn fra utlandet. Uten det, ville ikke bosetting og befolkning kunnet ekspandere slik det gjorde fra 1600-tallet av.

Internasjonal skipsfart og eksport av produkter basert på billig vannkraft var med på å legge grunnlag for en ny velstand, inntil olje-eksporten kom og gjorde oss rike. Og fiske-eksporten har fortsatt å være viktig, nå også med oppdrettsfisk.

Surrogatkaffe

Det vi har solgt til utlandet har gjort oss i stand til å hente varer tilbake. Først livsnødvendig korn og salt, senere sukker, kaffe, tobakk - og så biler, datamaskiner og smart-telefoner. Ved å kjøpe dette fra land med bedre naturlige forutsetninger eller billigere produksjon har vi kunnet skaffe oss mye som enten hadde vært umulig å få tak i, eller hadde vært mye dyrere.

Jeg er så gammel at jeg har hørt historiene om vår forrige nasjonale krise. Under annen verdenskrig ble tilførselen av varer utenfra sterkt begrenset. Vi har hørt om surrogatkaffe, sko av fiskeskinn og kaker uten sukker.

Velstandsøkningen de siste mannsaldrene henger for en stor del sammen med at verdenshandelen er sluppet mer og mer fri, med det vi kaller globaliseringen.

Globalisering

Men når vi nå oppdager at vi mangler smittevernutstyr til sykehusene og viktige medisiner, så skyldes det ikke grensene er blitt stengt. Tvert imot: Disse manglene skyldes nettopp globaliseringen. Fordi vi har kunnet få det vi trengte mye billigere fra utlandet enn ved å produsere det her, så har vi satset på det som gir mest for pengene - uten å tenke på at det kan være andre grunner enn de økonomiske til å sørge for selvforsyning.

På ett område har vi holdt igjen: Vi aksepterer dyrere mat for å kunne opprettholde en viss grad av innenlands matproduksjon. Men dette har vært under press de siste årene.

Mer og mer av vareproduksjonen er blitt flyttet til utlandet, til land med billigere arbeidskraft. Med ubønnhørlig markedslogikk om hva som gir mest profitt har industriarbeidsplassene forsvunnet, både fra Norge og USA. Det var trolig en viktig grunn til at Donald Trump slo gjennom med sitt slagord «America first».

Tvinger fram kritikk

Det er ingen grunn til å juble over at verden er i ferd med å isolere seg og hvert land prøve å bli seg selv nok. Men det er grunn til en kritisk revurdering av den ensidige troen på globaliseringens velsignelser som har fått råde grunnen.

Sjefsøkonom Elisabeth Holvik i Sparebank1 sa til Klassekampen på fredag at den krisen vi nå står oppe i vil tvinge ledere til å ta de negative sidene av globalisering mer alvorlig. «Dette er noe man burde ha tatt inn for seg lenge før, med å bremse utflagging og bremse utsalg av private bedrifter, også i Norge», sier hun.

Men krisen er jo også en understreking av hvor avhengige vi er av hverandre. Pandemien kan ikke stanses uten at alle land gjør sitt. Når fabrikker i Kina stanser, blir det heller ikke kjøpt deler fra norske fabrikker, fordi den globale produksjonskjeden henger sammen.

«Det blir bare en erkjennelse av hvordan globaliseringen gjør hele verdensøkonomien mer avhengig av hverandre. Så hvis du setter det på spissen, så må du si at en må lukke seg inne. Eller ta på alvor at vi er i samme båt og samarbeide bedre», sier professor i samfunnsøkonomi Halvor Mehlum til samme avis.

Nasjonale hensyn

Noen gleder seg over at klimakrisen nå har kommet i skyggen. Men selv om den utvikler seg langsommere, er den ikke forsvunnet. Den kan ikke løses om vi isolerer oss fra hverandre og slutter å samarbeide.

USA er så stort at man til en viss grad er i stand til å greie seg selv, selv om det går på bekostning av velstanden. Norge er ikke der, og har heller aldri vært det. For oss er det avgjørende med en verden der alle samarbeider.

Likevel må vi ta på alvor at en globalisering på rent markedsmessige premisser kan skape like store problemer. Det finnes nasjonale hensyn som må gå foran den økonomiske logikken. Det blir vi nødt til å ta mer på alvor i tiden som kommer.

LES MER OM KORONAVIRUSET:

• Ropstad til norske barn som har det vanskelig hjemme: Ta kontakt med en voksen du stoler på

• – Når skoler og barnehager holder stengt, må kirkene ta mer ansvar for å hjelpe barn som har det vanskelig hjemme, mener pastorer.

• Overveldet prost etter Facebook-bønn om korona: Aldri opplevd en respons som dette

• Prest: Det er vanskelig å tenke seg at kirkene og menighetslivet skal stenges i månedsvis, slik det antas at koronaviruset vil utvikle seg. Det er tid for å tenke på nye og andre praksiser.

Erling Rimehaug

Erling Rimehaug har i en årrekke vært en av Vårt Land profiler, som redaktør og journalist, og er nå tilknyttet avisen som kommentator.