Nyheter

Mary Lou McDonald rokker Irlands evige makthavere

Siden 1932 har to partier i Irland vekslet på å ha statsministeren. Lørdagens valg ble et nederlag for begge, etter at unge velgere stemte sosialistpartiet Sinn Féin til topps.

Velgerne var lei av tøylesløse husleiepriser og et underbemannet helsevesen med skitt i krokene. De var lei av to sentrum-høyreorienterte regjeringspartier som alltid har dominert politikken på den grønne øya, men som ikke har klart å fordele den økonomiske veksten på en måte som oppleves rettferdig.

Har hatt tette bånd til IRA

Denne gang lot heller ikke velgerne seg skremme av at rødglødende Sinn Féin historisk har hatt tette bånd til IRA (Den irske republikanske hær), som i årtier herjet nord og sør for den irske grensen for å tvinge fram et gjenforent Irland. De yngste årgangene av helgens velgere var ikke engang født da IRA la ned våpnene.

Tvert imot bidro tumultene rundt Brexit til vind i seilene for et parti som krever folkeavstemning om et samlet Irland, i visshet om at det er flertall for gjenforening både i Irland og i Nord-Irland (om enn et meget knapt flertall i den britiske provinsen, der et hovedskille går mellom «irskvennlige» katolikker og Storbritannia-lojale protestanter).

Følger langvarige trender

Irland går i dette valget både med, og på tvers av, langvarige europeiske trender. Etter andre verdenskrig var partibildet i mange tiår ganske stabilt i de fleste land, hovedsakelig ved at et stort sosialdemokratisk parti og et konservativt parti gjerne skiftet om regjeringsmakten.

De siste par tiårene har dette stabile partibildet fragmentert. I ledende europeiske land som Frankrike, Tyskland og Italia er de sosialdemokratiske partiene for lengst bare bleke skygger av seg selv.

Ingen steder skjedde det mer brutalt enn i Frankrike, der det ofte regjerende Sosialistpartiet kollapset til bare 8 prosent ved parlamentsvalget i 2017, nær en fjerdedel av oppslutningen fem år tidligere.

Høyrepopulisme mot sosialdemokrati

Lignende har skjedd i land etter land, og som i Italia, Frankrike og Tyskland har sosialdemokratiske partiers svekkelse ofte falt sammen med høyrepopulistiske partiers framgang.

Selv i vårt tradisjonelt så sosialdemokratiske naboland Sverige, har vi ganske nylig sett de første meningsmålingene der Sverigedemokraterna har passert Socialdemokraterna som største pari.

Fragmenteringen av det gamle og stabile partimønsteret har skjedd også i Norge, der Arbeiderpartiets og Høyres totale dominans for lengst er brutt. På enkelte målinger kjemper hele fire partier nå ganske nær hverandre på opp- og nedsiden av 20-prosentstreken, og fargespekteret på våre siste regjeringer ville for et par tiår siden vært utenkelige.

Moderne velgere mindre lojale

At velgerne snur seg raskere enn før, og har mindre partilojalitet, har skjedd gradvis og over tid. I perioden mellom 2. verdenskrig og fram til 1992, var det i gjennomsnitt bare 8-9 prosent av de vesteuropeiske velgerne som skiftet parti mellom valgene. I perioden etterpå, fra den kalde krigens slutt og fram til 2015, økte denne utskiftingen til nesten 13 prosent.

Det er sammensatte grunner til velgernes økende troløshet. Lenge gikk skillelinjene mellom samfunnsklasser, der eksempelvis mektige sosialdemokratiske partier knapt trengte å anstrenge seg for å skaffe stemmene fra den jevne industriarbeider.

I takt med nedbygging av industrien og framgang for markedsliberale ideologier, har også fagforeningsdeltakelsen sunket dramatisk, og dermed svekket en viktig kanal for politisk påvirkning. Og flere kristendemokratiske partier er svekket parallelt med tilsvarende nedgang i kirkesøking.

Irenes misnøye med makten

Sinn Féins framgang i Irland er basert på mye av den samme misnøyen som har drevet fram høyrepopulistiske partier andre steder, men de har altså helt andre og mer solidariske løsninger å tilby.

– Dette er ikke lenger et topartisystem, jublet Sinn Féins leder Mary Lou McDonald da partiet valgnatten lå an til å bli største parti med rundt 24 prosent av stemmene. Det er en enorm framgang for et parti som i 1992 bare fikk 1,6 prosent av stemmene, og så sent som i 2011 fortsatt lå under 10 prosent.

McDonald og partiet er erklært uønsket i regjering av begge de to store, men valgtriumfen er udiskutabel og peker dessuten framover. Partiet er klart største parti blant velgere under 30 år, i Europas yngste befolkning. Dette er unge som i stor majoritet også delte syn med Sinn Féin i kampen for å tillate abort, samt ekteskap mellom personer av samme kjønn, i et land som lenge var uforholdsmessig sterkt preget av den katolske kirkens sosialkonservatisme.

Irlands ekstreme forvandling

Bare for noen tiår siden var Irland et fattig hjørne i en velstående del av Europa, før de midt på 1990-tallet innførte store skatteinsentiver for bedrifter, som blant annet tiltrakk seg Apple og andre multinasjonale giganter.

Veksten gav Irland merkelappen «keltisk tigerøkonomi», men fallet var enormt da boligboblen brast og arbeidsmarked kollapset under den globale finanskrisen i 2008. Siden har økonomien igjen blomstret, men med økende ulikhet og en opplevelse av at svært mange ikke får ta del i veksten.

Når velferdstilbud strammes til, og boligmarkedet for mange unge virker som en uinntagelig festning, er det ikke rart velgerne retter blikket mot uprøvde alternativer til makthaverne.

LES OGSÅ:

Medvind for irsk gjenforening

Sterk roman om konflikten i Nord-Irland

Boris Johnson kan splitte i nord

---

Fakta:

---

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter