Nyheter

Storbritannia er ute av EU – for første gang krymper unionen

Storbritannias 47 år og 1 måned som EU-medlem tok slutt ved midnatt. Landet er det første som melder seg ut av unionen, som nå har 27 medlemmer.

Da klokken slo midnatt markerte det slutten på en tre og et halvt år lang prosess for å forlate EU etter at et knapt flertall av britene – 51,9 mot 48,1 prosent – stemte for melde seg ut.

– Dette er ikke en avslutning, men en begynnelse. Dette er øyeblikket da en ny dag gryr og teppet går opp for en ny akt, sa statsminister Boris Johnson i en videohilsen en time for utmeldingen var et faktum. Han gjentok også at det er regjeringens jobb å samle landet og bringe det videre.

UNE BRATBERG: «Det er ikke lett å skille seg etter å ha vært sammen i 47 år»

Feiret foran Parlamentet

I London hadde mange samlet seg på plassen foran Parlamentet for å feire at dagen de har ventet på endelig var kommet. Brexitgeneralen Nigel Farage hadde invitert på fest, og akkurat som han hadde lovet, stemte et orkester i med nasjonalsangen idet utmeldingen var et faktum.

Anne Widdecombe, som ledet Brexitpartiets utmarsj fra Brussel fredag formiddag før hun tok toget hjem til London, bidro også til festen.

– Vi klarte det, og hvis ikke vi hadde gjort det, ville ikke Storbritannia kunnet ta fatt på en fremtid som et fritt land, ropte hun til de fremmøtte.

– Vi er fri til å bestemme hvordan vi skal drive handel, hvordan lovene våre skal være og hvordan vi kontrollerer grensene. Det at vi våkner i et fritt land i morgen, er Brexitpartiets fortjeneste, sa Widdecombe.

Ikke alle feiret

Fasader på offentlige bygg var lyst opp i rødt, hvitt og blått, og det ble viftet med britiske flagg. Noen nøyde seg for øvrig ikke med å feire med egne flagg, men tråkket på flagget til unionen de er i ferd med å forlate. En mann – kledd i britiske «union jack» – tente sågar på et EU-flagg.

– Bye, bye, EU, bye, bye, lød ropene fra noen av brexittilhengerne på plassen. Noen av dem som gjerne skulle forblitt i EU svarte med sine egne rop.

Advokat Alice Cole Roberts er en av dem som ikke så noen grunn til å feire at 47 års medlemskap er slutt.

– Det er en veldig trist dag. Jeg er svært opprørt over at vi forlater EU og skulle ganske enkelt ønske det ikke hadde skjedd, sier hun.

LES OGSÅ: Noen smiler, noen gråter. Uansett: Adjø, EU!

Mottakelse i Downing Street

Den britiske regjeringen valgte en mer nedtonet markering av utmeldingen. En klokke som talte ned, ble projisert på fasaden til Downing Street nummer 10. På innsiden samlet statsminister Boris Johnson ministre, rådgivere, embetsfolk og brexitforkjempere i Downing Street til en mottakelse.

Bak en av verdens mest berømte dører ble de servert britisk musserende vin, oksestek med yorkshirepudding og kanapeer med engelsk muggost.

Skotsk skuffelse

Mens det var jubelen som dominerte i Westminster, var stemningen en annen i Skottland. Der stemte 62 prosent for fortsatt EU-medlemskap, og EU-flagget skal fortsatt vaie utenfor det skotske parlamentet.

– Brexit vil være et ytterst trist øyeblikk for mange i hele landet. Her i Skottland, hvor dette skjer mot det store flertallets vilje, vil den tristheten ha et anstrøk av sinne, sier førsteminister Nicola Sturgeon.

Hun leder det skotske nasjonalistpartiet SNP, som krever å få holde en ny folkeavstemning om løsrivelse fra Storbritannia. Boris Johnson sier det ikke er aktuelt å gå med på kravet.

Denne uken viste en meningsmåling et knapt flertall for uavhengighet i Skottland. 51 prosent svarte at de mente Skottland bør bli en selvstendig nasjon. For en drøy måned siden var tallet 44 prosent.

MER OM BREXIT:

«Heile Storbritannia er utslite av brexit. Men den uvisse framtida pregar kvardagen»

• Geir Ove Fonn: Britene ville ha i pose og sekk: Både økt selvbestemmelse og ingen økonomiske ulemper av EU-utmeldingen. Det er et regnestykke som ikke går opp.

---

Brexit

  • De viktigste datoene i brexitprosessen
  • • I 2016 stemte et knapt flertall i Storbritannia – 51,9 mot 48,1 prosent – for å forlate EU.
  • • Våren 2017 satte statsminister Theresa May i gang den formelle, to år lange utmeldingsprosessen.
  • • May fikk ikke flertall i Parlamentet for sin utmeldingsavtale innen den fastsatte datoen 29. mars 2019. Dermed ble brexit utsatt. Den siste av flere utsettelser kom i oktober, og utmeldingsdatoen ble satt til 31. januar.
  • • Mays etterfølger, Boris Johnson, ble enig med EU om en utmeldingsavtale i oktober. Etter et nyvalg i Storbritannia ble avtalen vedtatt, og dronningen ga sitt samtykke 23. januar.
  • • EU-parlamentet vedtok avtalen onsdag denne uken.
  • • Etter 47 års medlemskap, forlot britene EU fredag klokken 23 britisk tid – ved midnatt i Brussel.
  • • Lørdag begynner en overgangsperiode som varer ut året. I de kommende elleve månedene løper alle forpliktelser som før, mens Storbritannia forhandler med EU om det fremtidige forholdet mellom dem.
  • • Overgangsperioden kan forlenges i inntil to år, dersom partene er enige om det. Det vil i så fall kreve en lovendring i Storbritannia. Fristen for å forlenge perioden er 30. juni.
  • • Med mindre den blir forlenget, utløper overgangsperioden 31. desember 2020. Deretter trer eventuelle nye avtaler i kraft.
  • • Dersom EU og Storbritannia ikke blir enige om en handelsavtale, er det regelverket i Verdens handelsorganisasjon (WTO) som gjelder.

---

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter