Kontrasten kunne ikke vært større blant de mest entusiastiske på hver sin side av brexit-debatten. Det som er en gledens dag for noen, er en sorgens dag for andre.

Men for alle er det en historisk dag.

– Splittelsen i Storbritannia vil ikke heles på kort sikt. ­Brexit har på mange måter forsterket polariseringen som hadde vært tydelig lenge. Hele den britiske unionen er dessuten nærmere en oppdeling enn noen gang, sier Storbritannia-kjenner Jan Erik Mustad til Dagsavisen.

Klokka 24 natt til lørdag (klokken 23:00 i kveld britisk tid) går Storbritannia ut av EU ­etter å ha vært medlem i 47 år. Da skal statsminister Boris Johnson holde en tale til folket. En nedtellingsklokke skal henges opp utenfor statsministerboligen i Downing Street, skriver Dagsavisen.

Skal Big Ben ringe ved midnatt?

Symptomatisk nok for den bitre brexit-striden har det de siste ukene pågått en debatt om hvorvidt klokkene i Big Ben skal kime i kveld. Men kimingen blir nå ikke noe av, på tross av at penger er samlet inn for at det skal skje. En parlaments­komite har satt foten ned med forklaringen om det ikke kan brukes private penger på et offentlig formål.

En forretningsmann på brexit-siden, Richard Tice, kaller det patetisk å stanse kimingen.

– Big Ben kimte på nyttårs-aften. Det var ikke noe diskusjon om at det skulle koste noe i det hele tatt. Så hvis de kunne kime for et par uker siden, hvorfor kan de ikke kime om to uker, sa Tice i midten av januar til BBC.

 

Sorg og refleksjon

Tice kan likevel trøste seg med at brexit gjennomføres, slik han har kjempet for. Motstanderne av bruddet med EU går derimot kvelden mindre lystig i møte.

– Jeg har hørt snakk om klokke­kiming. Hvis noen klarer å få det til, håper jeg det vil bli sakte og sørgefullt, sa Ken Clarke, en konservativ veteran som kjempet på pro-EU siden, 
nylig.

Han sier han vil tilbringe kvelden i refleksjon.

England er splittet, tilliten til politikerne er knekt

– Splittelsene i landet finnes på så mange ulike områder. Brexit skiller både samfunnsklassene og geografiske områder. Blant annet er England veldig delt. Det har også polarisert nasjonene i den britiske unionen, og prosessen har ført til en redusert tillit til politikerne, sier Jan Erik Mustad, som er førstelektor ved Universitetet i Agder.

Med Boris Johnson har landet fått en statsminister som virker ytterligere splittende. Han har kjørt en mer kompromissløs linje enn forgjenger Theresa May i brexit-saken.

– Politikken han har ført har vært veldig splittende, og han ser ut til å ønske å være splittende, sier Mustad.

Langtrukkent. EU-utmeldingen skjer over tre og et halvt år etter folkeavstemningen i 2016 om EU, der 52 prosent stemte for å gå ut, og 48 prosent stemte for å bli.

Men briter og andre som håper de har hørt siste ord om brexit nå, vil bli skuffet. Dragkampen er på ingen måte slutt. Det man nå er blitt enige om, er utmeldingsavtalen, som regulerer selve «skilsmissen» fra EU. Den handlet blant annet om pengene Storbritannia skal betale ved ­utmeldingen, om britiske borgeres rettigheter i EU og EU-borgeres rettigheter i Storbritannia, og om forhold som ­regulerer grensen mellom Irland (EU) og Nord-Irland (UK).

Etter 31. januar følger en overgangsperiode som varer ut 2020, da Storbritannia og EU skal forhandle om avtalen for de frem­tidige handelsrelasjoner.

I overgangsperioden vil Storbritannia fortsatt være en del av det indre marked og tollunionen. Dermed vil de forhold som innbefattes av dette ikke merkes umiddelbart.

Storbritannia går imidlertid umiddelbart ut av EUs institusjoner, blant annet vil landet ikke være representert i EU-parlamentet. De 73 britiske representantene i EU-parlamentet pakket ut denne uka.

Mål: Få til en handelsavtale?

Forhandlingene om en ny handelsavtale begynner i begynnelsen av mars. Målet med en handelsavtale er at varer skal kunne gå mellom partene uten toll, avgifter og kontroller. Dersom det ikke blir enighet om en avtale, risikerer Storbritannia blant annet å måtte betale toll på sin eksport til EU.

Uansett utfall vil Storbritannia etter 2020 ha en løsere tilknytning til EU enn hva for eksempel Norge har, siden Norge deltar i det indre marked gjennom EØS, noe Storbritannia ikke skal.

Det er ansett som kort tid å forhandle alt dette på under ett år, og EU har uttrykt skepsis til at det vil la seg gjøre. Men den britiske regjeringen har utelukket at det vil bli noen utvidelse av overgangsperioden.

Det kan hende at det ikke blir en avtale videre

– En mulighet er at det blir en avtale, men som ikke er altomfattende. Det kan også være det ikke blir en avtale, og det spekuleres i om Boris Johnson egentlig ønsker dette, som vil stille landet friere i forhandlingene om avtaler med andre land. Det er også mulig å gå ut uten en avtale, og likevel fortsette forhandlinger med EU senere, sier Mustad.

– Brexit er ikke fullført. Temaet vil fortsette med full styrke i 2020, sier Jan Erik Mustad

 

LES MER:

Framtida etter Brexit er uviss, skriv May Lene Fløysvik Hæåk

• Øyriket framstår som kaotisk og ydmyket

• Trygge med fredsmurar