Nyheter

Vi liker det egentlig ikke, men vi er ekstremt opptatt av kjønn

Den konstante påminnelsen på om du definerer deg som kvinne eller mann, må gjøre det ekstra vanskelig å ikke føle seg hjemme i noen av kategoriene.

Når vi stikker hodet ned i en barnevogn for å gratulere de nybakte foreldrene, er det vårt første spørsmål: Er det gutt eller jente?

Kanskje er det ikke så rart at det amerikanske fenomenet gender reveal party – kjønnsavsløringsfest – også har kommet til Norge. Her ber vordende foreldre inn slekt og venner for å avsløre kjønnet på sitt kommende barn gjennom artige leker, som å sprekke en ballong så noe rosa eller blått faller ut.

Hvis du skal handle babyklær i nettbutikken til klesgiganten H&M, blir du bedt om å velge om babyen din er gutt eller jente, til tross for at babyer generelt sett er ganske like i formen.

Økning i antall jenter som føler seg som gutter

Vi kan like det eller ikke, men hvilket kjønn du har, definerer hvem du er. Og antallet som ønsker å skifte kjønn øker, kunne NRK melde denne uka. I 2018 ble 154 jenter henvist til Rikshospitalet for såkalt kjønnsbekreftende behandling. I 2012 var det bare elleve.

I dag er flertallet av de som ønsker å skifte kjønn jenter som føler seg som gutter. Fagfolk vet ikke hva som ligger bak den eksplosive veksten. Tallene er heller ikke unike for Norge. Også i andre nordiske land, og i Nederland, Storbritannia og USA er det økning.

Bak de norske tallene finnes 154 unike historier og 154 ulike grunner. Alle fortjener å bli tatt på alvor. Og vi skal ikke redusere dette til en debatt om for trange kjønnsroller. Vi trenger mer forskning på hva som er grunnen til at så mange ikke føler seg hjemme i sin egen kropp.

Kjønn er biologi og kultur

Likevel er det grunn til å spørre seg om vi legger for stor vekt på kjønn. Om det er nok rom for å være annerledes og for å være seg sjøl, uavhengig av hvilket fysisk kjønn du er tildelt fra naturens side.

For kjønn er uten tvil biologisk. Kvinner menstruerer og føder barn. Menn har testikler, kvinner eggstokker.

Men å være kvinne eller mann er like mye kultur. Det er jentekvelder og gutteturer. Det er reklame for sminke, slanking og shopping hvis du er kvinne, og øl, bil og burger hvis du er mann.

Kjønn er overalt. Skal vi ut og fly, må vi krysse av om vi er kvinne eller mann. Når meningsmålinger blir presentert, kan vi lese at kvinner svarer sånn, mens menn svarer noe annet. Prisen for beste mannlige skuespiller er noe annet enn for beste kvinnelige – fordi mannsroller er noe annet enn kvinneroller. Vi snakker fortsatt om brannmenn og helsesøstre. Og vi manner oss opp, uten å kvinne oss ned.

Den konstante påminnelsen på om du definerer deg som kvinne eller mann må gjøre det ekstra vanskelig å ikke føle seg hjemme i noen av kategoriene.

Vi kjemper mot de underliggende strukturene

De færreste vil at kjønn skal ha stor betydning for hvem du er, men vi kjemper mot de underliggende strukturene. De siste åra har vi fått begrepet «genusbevisste foreldre», og hørt historier om foreldre som ikke forteller sine egne barn om hva slags kjønn de har, fordi de ikke vil at barna skal bli begrensa av kjønnsrolleforventninger.

Kanskje har likestillingskampen gjort oss enda mer opptatt av kjønn enn før, selv om kjønnsforskjellene tradisjonelt har vært enda større enn de er i dag.

Frykter irreversibel behandling

I et innlegg i Aftenposten i 2018 advarte to av lederne for Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme ved Rikshospitalet mot at et økende antall jenter søker kjønnskorrigerende behandling. De er spesielt kritiske til private aktører som hjelper mindreårige med veiledning og behandling, og de etterlyser mer forskning på feltet.

Overlege Anne Wæhre ved Rikshospitalet forteller til NRK at halvparten av dem som oppdager ubehag ved kjønnet sitt som tenåringer, sliter med alvorlige psykiske lidelser. Hun frykter jenter blir gitt irreversibel behandling på bakgrunn av problemer som kanskje ikke er varige.

Vi må utvide rammene

Å operere en frisk kropp er drastisk. Det bør ikke være en forhasta avgjørelse. Tenåringer som ikke føler seg hjemme i sin egen kropp, må få god og kvalifisert hjelp.

Det er lett for noen som ikke har kjent på slike følelser, å si at kjønn ikke er viktig. Det kan virke lettvint å si at vi må bry oss mindre om kjønn.

Samtidig må målet for oss som samfunn være å skape rom for å være den du er, uansett hvilket kjønn du identifiserer deg med og hva slags kropp du har. Da må vi hele tida søke å utvide rammene for hva det vil si å være kvinne og mann.

MER OM KJØNNSROLLER:

Stereotype kjønnsroller utgjør den største likestillingsutfordringen for barn og unge i Norge i dag.

Når Kristin Fridtun blir bedt om å forlate damedoen fordi hen har kort hår og herreskjorte, føler hen at hen har avslørt hvor skjørt ordet kjønn egentlig er.

• Mens gutter tilbys action og bygging, spiller jenter rosa prinsessespill. – Vi lærer barna ganske raskt hva som er typisk for jenter og gutter, sier sosiolog.

Tvillingene Amund og Amanda får en idé: Hva hvis de bytter klær, så blir Amanda gutt og Amund jente?

• Ane Bamle Tjellaug: Det toppa seg da en Facebook-annonse tilbød meg bedre hud ved hjelp av en rulle med 540 mikronåler av japansk, kirurgisk stål: Jeg hadde ikke noe valg lenger. Jeg måtte bli mann.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter