Vil samle og forsone, men risikerer oppsplitting

Det forente kongeriket Storbritannia omfatter England, Wales, Skottland og Nord-Irland, men kartet kan bli tegnet på nytt etter torsdagens valg:

Etter et knallvalg krever leder Nicola Sturgeon i det skotske nasjonalistpartiet SNP ny folkeavstemning om løsrivelse fra Storbritannia. Svaret fra Boris Johnson er et kontant nei. Det avslaget kan Johnson måtte bite i seg, tror førstelektor Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder:

– SNP har nå et godt utgangspunkt for å sikre seg flertall i det skotske parlamentet ved valget i 2021. I så fall vil de vedta krav om ny folkeavstemning, og det politiske presset på den konservative regjeringen vil bli knallhardt for å få gjennomført en slik avstemning, sier Mustad.

LES OGSÅ: Hva vil egentlig Boris Johnson?

Skottene stemte mot brexit

Den skotske selvstendighetstrangen er kraftig styrket etter britenes EU-nei i folkeavstemningen i 2016. Mens det i England var et klart flertall for utmeldelse, stemte 62 prosent av skottene for å bli værende i EU.

I torsdagens valg fikk SNP hele 45 prosent av stemmene i Skottland. Det sikret partiet 48 av 59 skotske representanter i det britiske parlamentet, en framgang på 13 seter.

– Det skal mye til at London klarer å stå imot et bredt skotsk krav om ny folkeavstemning om uavhengighet, dersom SNP blir like sterke ved det skotske valget i 2021. Nå må Johnsons regjering jobbe hardt for å gi skottene så gode vilkår som mulig etter brexit, sier Mustad.

LES OGSÅ: Et kaotisk og ydmyket øyrike

Johnson lite populær i Skottland

Mustad tror det blir en svært vanskelig oppgave for regjeringen å gi skottene så stor politisk gevinst at selvstendighetsvinden løyer.

– Johnson er forhatt av mange skotter. Han har flere ganger kommet med uttalelser som viser at han skjønner lite av Skottland, folket og stemningen der, sier Mustad.

Skottland har allerede hatt en folkeavstemning om uavhengighet, da statsminister David Cameron lot seg overtale til det i 2014. Den gang stemte 55 prosent mot skilsmisse fra Storbritannia. Etter britenes dramatiske EU-nei mener imidlertid skotter flest at en ny folkeavstemning må til, bare fem år etter forrige runde.

Økt press for irsk samling

Også i Nord-Irland gjorde nasjonalistiske partier det godt i valget. Katolskdominerte Sinn Fein, som ønsker et forent Irland, har gått fram i valg etter valg. Partileder Mary Lou McDonald sier det nå går mot en «grenseavstemning» i Nord-Irland. Partiet sikret seg sju seter i parlamentet i Westminster, og får følge av nasjonalistene i sosialdemokratiske SDLP, som fikk inn to representanter.

For første gang siden den irske delingen i 1921, ble det dermed flertall for nasjonalistiske partier i et nordirsk valg til det britiske parlamentet.

Helt til nå har tilhengerne av unionen med britene vært i førersetet, men den britiske regjeringens nordirske støtteparti Democratic Union Party (DUP) gikk på en smell og tapte to av sine 10 seter i det britiske Underhuset.

LES OGSÅ: Ikke helt som Winston Churchill

Kan forsterke sekterisk konflikt

I verste fall er det frykt for at den sekteriske, nordirske konflikten kan få ny næring når Nord-Irland blir en ny yttergrense mot EU. I folkeavstemningen i 2016 stemte 56 prosent av de nordirske velgerne for å bli værende i EU.

Førstelektor Jan Erik Mustad sier det er for tidlig å spå hva som blir utfallet av grenseløsningen mellom EU og Nord-Irland:

– Det viktigste nå er at Nord-Irland får gjenopprettet sitt selvstyre mellom unionister og nasjonalister i Stormont-parlamentet, som har ligget på is etter at det kollapset for tre år siden. Dette må på plass før nytt valg til Stormont i 2022.

Mandag signaliserte Storbritannias Nord-Irland-minister Julian Smith «en positiv prosess for å få selvstyremyndighetene på fote igjen». Søndag snakket Smith med lederne for de fem partiene i regionen, og dette skal følges opp av felles møter senere i uken, melder BBC.

---

Britisk valg

• De konservative sikret seg rent flertall med 365 representanter (+47) av de totalt 650 setene i Underhuset.
• Labour får 203 representanter (-59).
• Det skotske nasjonalistpartiet (SNP) får 48 representanter (+13).
• Liberaldemokratene får 11 representanter (-1).
• Valgdeltakelsen var på 67,3 prosent.

---