Forskere strides om fortrenging av overgrep

I gjennomsnitt tar det 17 år fra en person opplever et seksuelt overgrep eller krenkelse til han eller hun får symptomer som tvinger fram erkjennelser av at noe har skjedd. Det opplyser Mogens Albæk ved Statens barnehus i Kristiansand.

– Hvis folk kommer med symptomer som ­panikkangst, begynner man gjerne å lete etter noe i barndomshistorikken som har blitt reaktivert. Men hvor fortrengt tingene har vært, er et tema forskerne fortsatt strides om, sier han.

LES MER: Vil ikke holde på mørket

Teori

Ifølge Albæk følger noen en teori om at det er erindringer som kan bli lagret så dypt i hjernen at de ikke er båret av språk, men sanseinntrykk. Da kan opplevelser senere i livet aktivere erindringene. De kan ha vært der som små glimt, følelser av noe ubehagelig eller ambivalente følelser overfor bestemte personer.

– Dette er en ­hypotese, det er ikke forskningsbelegg for å si at det er sånn, sier Albæk.

Albæk understreker at avdekking av overgrep ofte skaper splid, enten det avdekkes i barne- og ungdomsår eller seinere.

– Folk har ulike forklaringer på hva som har hendt og ikke hendt. Både for den som mener seg krenket og den som blir beskyldt for å krenke, kan situasjonen skape splid og ødelegge familier.

Omsorgssvikt

Støttesenter mot incest i Oslo har blitt kontaktet av mennesker som har indikasjoner på seksuelle overgrep, men ikke klare minner.

– For oss er det viktig å formidle at denne typen senskader også kan oppstå hvis en person har blitt utsatt for andre former for omsorgssvikt, ikke bare seksuelle overgrep, sier fagrådgiver Marianne Lind.

Et vilkår for å bruke støttesenteret er at man må ha minst ett klart, kognitivt minne om overgrepene. Uten slike minner råder støttesenteret personen til å ta kontakt med en terapeut. Noen kommer tilbake med minner, andre hører ikke senteret noe mer fra.

Det som aller mest plager mennesker som har opplevd overgrep, er ifølge Albæk skam og ­meningsløshet.

– Dette preger livet. Det påvirker forhold til ­andre mennesker og hvordan man våger å stå opp for seg selv både i arbeid og andre sammenhenger.

Albæk konstaterer at overgrep er vrient og at det finnes få enkle oppskrifter.

– Nå er det en opplysningstid hvor det er mye oppmerksomhet om overgrep. Vi har ikke kommet så langt. De fleste barna finner vi fortsatt ikke. De kommer til oss som voksne. Det er ikke alltid vi klarer å hjelpe dem så godt som de fortjener. Vi leter ennå etter de gode svarene, sier han.