1.300 journalister drept siden 1992

Fredag ble den bulgarske journalisten Viktoria Marinova begravet i byen Ruse. 30-åringen ble funnet voldtatt og drept i en park lørdagen før, og en 21-år gammel mann er pågrepet og mistenkt for ugjerningen.

Foreløpig kan ikke drapet knyttes til hennes yrke, men udåden skjedde i kjølvannet av et kritisk tv-program om næringslivsmisbruk av EU-midler. I Europa er i år også journalister i Malta og Slovakia drept, begge etter å ha drevet undersøkende journalistikk om Panama-papirene.

LES MER: Ny Midtøsten-aktør

Økning i 2018

Ifølge Reportere Uten Grenser er hittil i år 56 journalister drept (per 1. oktober), mot 55 i hele fjor. Denne måneden er Viktoria Marinova og trolig Jamal Khashoggi nye navn på listen.

Siden 1992 har Commitee to Protect Journalists registrert 1323 drepte journalister. Drapsraten har gått i bølger med en viss nedgang de siste tre årene, men i 2018 ser det ut som trenden vil gå oppover igjen.

På denne tragiske listen er også to norske journalister, fotografen Helge Hummelvoll som ble skutt i ryggen fra kloss hold i det sørlige Sudan i 1992, og Carsten Thomassen som ble drept i et terrorangrep i Kabul i Afghanistan i 2008.

LES MER: Fengsler kvinner

Kritisk journalist

Dramaet rundt den forsvunne saudiarabiske dissidenten og Washington Post-journalisten Jamal Khashoggi er i ferd med å få storpolitiske konsekvenser.

59-åringen var kjent for å stille kritiske spørsmål med krav om reformer i Saudi-Arabia, og er ikke sett etter at han om ettermiddagen tirsdag 2. oktober gikk inn på Saudi-Arabias konsulat i Istanbul. Mistanken om at han er tatt av dage av saudiarabiske myndigheter blir styrket for hver dag som går.

Indisiene er så sterke at USAs Saudi-vennlige president Donald Trump sier det er mulig at saudiske myndigheter står bak, og han truer med sterke amerikanske reaksjoner hvis mistanken blir bekreftet.

LES MER: Trues med halshogging

Varsler straffetiltak

– Det er noe virkelig forferdelig og motbydelig med dette, hvis det er tilfelle, så vi får se. Vi vil til bunns i dette, og det vil bli alvorlige straffetiltak, sa Trump i et intervju med CBS News søndag.

Den amerikanske presidenten har tidligere ikke framstått som noen markant forsvarer av presse- og ytringsfrihet. Tvert imot har han rettet utallige anklager mot mediene for å lage falske nyheter, han har tidvis boikottet store medier som CNN, og han har karakterisert sine kritikere i mediene som «folkets fiender».

LES MER: Spillet om pastor Brunson

Afghanistan farligst

I år er Afghanistan det dødeligste landet for journalister, med 13 drepte så langt. Ti av dem ble drept på én dag, 30. april, da journalister som dekket et terrorangrep ble blant 25 ofre for et selvmordsangrep uført av IS på åstedet for det første angrepet.

Halvparten av årets dødsofre, 29 journalister, er drept i krigssoner. Etter Afghanistan har Jemen vært farligst å rapportere fra, med fem dødsofre. Noen er drept av luftangrep, andre har dødd etter mishandling i fengsel.

Det siste var tilfelle for den jemenittiske journalisten Anwar al Rakan, som i sommer døde i svært forkommen tilstand da han ble løslatt fra et års fangenskap hos houthi-opprørerne.

Gransket leiesoldater

I Somalia, Pakistan, Syria og de palestinske områdene er åtte journalister drept, to i hvert land. I Den sentralafrikanske republikk er det fortsatt uklart hva som ligger bak drapene på tre russiske journalister som gjorde research om leiesoldater som arbeidet for det private russiske militærselskapet Wagner.

Siden 1992 har Irak vært det dødeligste for journalister, med rundt 186 drepte ifølge Commitee to Protect Journalists. Deretter følger Syria med 123 drepte. Av land utenfor krigssoner er Mexico farligst, med 47 drepte.

I fjor ble 272 journalister fengslet for sin virksomhet, 73 av dem i Tyrkia, et av de minst pressefrie landene i dag.