Hareide i ny bok: «Har ikke lykkes»

I sin nye bok «Det som betyr noe» er Hareide åpenhjertig om katastrofevalgkampen og hvordan han ikke har lykkes med å modernisere KrF. Om valgkampen heter det:

– Det var de mest frustrerende ukene i mitt politiske liv, skriver Hareide og gir nå innblikk i hva som svirret inni hodet den dramatiske valgkvelden i fjor høst.

Midtveis på kvelden lå KrF og vippet på sperregrensen. En rådgiver lurte på hva han ville si til partifellene, ville han varsle sin egen avgang?

LES OGSÅ: Veteran ber KrF prøve ut Ap/sentrum

«Hvorfor skulle jeg fortsette?»

Hareide benektet det – men tankene knuget:

– Inni meg stilte jeg meg spørsmålet mange ganger i løpet av kvelden: Hvorfor skulle jeg fortsette å bruke all min tid på noe som virket så håpløst?

I «Det som betyr noe» avslører Hareide at han hadde tre ferdige taleopplegg valgnatten. KrFs ras var nemlig så stort at et av manusene skulle brukes om alt gikk helt galt og partiet dumpet under sperregrensen.

Stirret inn i katastrofen

Slik skildrer Hareide dramaet:

«Vi stirrer rett inn i det som ser ut til å bli en ren katastrofe: KrF ligger under sperregrensen på flere av valgdagsmålingene. Inni meg kjenner jeg bare på en dyp og inderlig skuffelse, men vet at jeg må stålsette meg. Snart skal jeg se partifolk og journalister i øynene og forklare hvorfor det gikk som det gikk. Og proklamere at det er jeg som har det øverste ansvaret.

Dårlig følelse

«Katastrofen», var tittelen på det dystre manuset han skulle bruke om nettopp katastrofen for KrF var et faktum.

Bakenforliggende årsak: Valgkampen hadde i følge Hareide åpnet med viktige verdidebatter, perfekt rigget for et offensivt verdiparti som KrF. Men etter hvert hadde regjeringsspørsmålet sklidd over i å bli en «kommunikasjonsmessig umulighet» for partiet.

Hareide forteller:

«Jeg følte selv at jeg ikke hadde gjort noen strålende valgkamp. Alle jeg møtte, fikk oppleve en nokså defensiv utgave av meg. På dager der terningene trillet etter mine dårlige debattopptredener, sa jeg til folk at jeg personlig fant trøst i KrFs budskap om at menneskeverdet ikke defineres av en persons egenskaper og evner. Da ville det ha falt en hard dom over KrFs leder, spøkte jeg».

LES OGSÅ: KrF sliter med utro velgere på Høyre flanke

Neste stasjon: Sperregrensen

Hareide ristet utpå valgkvelden av seg tvilen om sin egen fremtid i politikken. Men valget gir følge KrFs leder grunn til grep. Ellers går det galt:

– Når KrF over tid har opplevd en nedadgående trend, bør man lytte til alarmklokkene. Det er ikke noe alternativ å fortsette som før, uten å fornye seg. Da er neste stasjon under sperregrensen, skriver han.

Trangt parti

Da han tok over som KrF-leder, hadde han ambisjoner om å modernisere partiet, gjøre det bredere og mer tiltrekkende for nye velgere. I boken erkjenner han at han ikke har lykkes:

– På mitt beste tror jeg at jeg har klart å vise at KrF er et romslig parti. Jeg har forsøkt å ha en raus og uhøytidelig lederstil. Men jeg må innrømme at jeg fortsatt ikke har lyktes med de høye ambisjonene jeg hadde da jeg ble leder. KrF oppleves fortsatt som for trangt.

Fortsatt er det nemlig for mange som tror at KrF-ere flest er «trangsynte og moraliserende mennesker som vil tvinge sin livsstil over på andre». At det handler om å gå på bedehuset eller i kirken hver søndag, at partiet er festbremser og hverken drikker eller tar en sigarettblås og drømmer om 50-tallet da mor stod ved kjøkkenbenken og homofile måtte skjule sin legning.

LES OGSÅ: Krisetall for KrF i store byer

Tomme besvergelser

Dagens KrF avviker i følge Hareide sterkt fra fordommene. Men partilederen vil ikke anklage velgerne for å oppfatte KrF feil.

– Da er det vårt eget ansvar å gjøre fordommene til skamme. Det hjelper lite å si at vi er et raust og åpent parti. Dette blir raskt tomme besvergelser dersom vi ikke viser det i praksis, mener Hareide.

Oppgjør med kristenkonservative

Å hente inspirasjon fra amerikanske kristenkonservative, tar Hareide et tydelig oppgjør med.

Individualisme. Økonomisk liberalisme. Lave skatter. Begrenset velferdsstat. At kristne verdier betyr mer av slikt, utfordrer hele «verdigrunnlaget som KrF er tuftet på».

– Hvis dette skulle bli KrFs program, ville det være et linjeskifte. Det ville gjøre KrF til noe ganske annet enn hva det har vært, og etter min mening bør være, i norsk politikk, skriver Hareide.