Her skal kirken vise seg fram

– Den norske kirke er nødt til å være til stede på Arendals­uka. Alle trender går imot dem. ­Færre og færre opplever seg som ­kristne i Norge, og det er karismatiske menigheter som er i vekst, sier stipendiat ved Høyskolen i Kristiania, Ketil ­Raknes. Han står bak et forsknings-
prosjekt om festivalen i sørlandsbyen.

– Samtidig har kirken fått det slik de ville, og blitt løsrevet fra staten, og det skaper finansielle utfordringer. Politikerne lurer på hvorfor de skal finansiere et tilbud det norske folk ikke bruker, sier Raknes.

Viktig

Arendalsuka blir 
stadig økende prioritert av 
ulike samfunnsaktører. I 2016 skrev Aftenpostens kommentator Ola Storeng om hvordan Arendals­uka hadde blitt til en kamp om en plass på ­statsbudsjettet.

­Forrige uke skrev Morgen­bladet om hvordan også ­norske universiteter har mangedoblet ­Arendalsuke-budsjettet sitt. Også de skal stille med egne båter i havnen i sørlandsbyen denne uka. Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, sier til Morgenbladet at uka gir dem en en mulighet til å vise beslutningstakere hvorfor UiO er relevant for det norske samfunnet.

I år har også Den norske kirke­ prioritert Arendalsuka tungt. Kirkeskipet Adella skal ligge ankret­ opp i Arendals havn fra 13. til 17. august. Sammen med ­Sjømannskirken, Kirkens ­Nødhjelp og Agder og Telemark bispedømmeråd skal Den ­norske kirke­ bidra i et tretti­talls ­arrangementer. Blant ­arrangementene er «Samtale om salmeskatten», «Klimapilegrim – neste skritt mot klima­rettferdighet» og «Kirken – i krise?». I tillegg kan deltakere komme innom for å få møte en vaskekte biskop eller­ delta på bibelquiz på dekk.

LES OGSÅ: Strid om ytringsfriheten i Arendal

Synlighet

Leder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum, forteller at tilstedeværelsen i Arendal speiler Den norske kirkes mål om å være til stede der viktige samfunnsdebatter foregår.

– Vi vil være synlige og til stede­. Arendalsuka er et flott arrangement­ som tar opp en rekke spørsmål av betydning for samfunnet. Kirken hører selvsagt hjemme midt i dette. Akkurat som vi hører naturlig hjemme under Olavsfestdagene og andre festivaler. Vi vil være midt i livet og midt i samfunnet, skriver hun i en e-post til Vårt Land.

Den norske kirke har god grunn til å prøve å vise sin ­relevans for norske ­politikere. I høst skal Stortinget vedta en ny tros- og livssynslov, der både ­finansielle og ­prinsipielle spørsmål rundt Den norske ­kirkes fremtid skal avgjøres.

– Handler den økte ­tilværelsen om at dere ønsker å påvirke politikerne i forkant av den nye tros- og livssynsloven, som skal vedtas i høst, Gunleiksrud Raaum?

– Vi er alltid opptatt av å være i dialog med ­politikerne, men det er ikke derfor vi har ­utvidet vår tilstedeværelse ­under ­Arendalsuka, svarer hun.

Smart trekk

Ketil Raknes synes­ det virker som om Den norske kirke endelig har forstått hvordan lobbyisme foregår.

– I stedet for å være selv­sentrert og klage over prestemangel eller for lite penger, prøver de heller å vise hvorfor kirken har en viktig rolle i det norske samfunnet. Da har de skjønt en viktig regel i lobbyismen, sier Raknes.

LES OGSÅ: I debatten på Arendalsuka om at innvandrerkvinner ikke slipper til i arbeidslivet, deltar kun én innvandrerkvinne i et kritthvitt panel.

Lavbudsjett

– Dette er ­første gang vi satser på tilstede­værelse gjennom hele Arendalsuka og vi er selvsagt spent på hvordan dette vil fungere, skriver ­direktør i Kirkerådet ­Ingrid Vad Nilsen i en e-post. Hun forteller at Den norske kirkes deltagelse har et lite budsjett, og at mange av arrangementene­ skjer i samarbeid med andre.

– Vi har kostnader til båt og mannskap på omtrent 50.000 kroner. Utover det, bruker vi våre egne ansatte og en ­mengde frivillige i tillegg til ­samarbeidet med Sjømannskirken, ­Kirkens Nødhjelp, Bibelselskapet og KA. Vi satser på ­tilstedeværelse og gode programposter og 
bruker minimalt på honorarer og PR.