Vil skape en «frommere generasjon»

På Camlica-høyden på den asiatiske siden av Istanbul, åpner snart dørene til Tyrkias største moské. Minaretene vil strekke seg hundre meter opp, og det skal være seks av dem, det samme som den blå moskeen.

– Det er bare noen få moskeer i verden som har seks minareter. Dette er en massiv styrkeframvisning og monumentbygging. Alle store herskere har hatt moskeer bygd etter seg. Dette ønsker Erdogan han skal huskes på.

Det sier Morten Myksvoll, redaktør for nettstedet tyrkiskpolitikk.no og kommentator for Bergens Tidende. Han er på vei til Tyrkia før presidentvalget, som er på søndag. President Recep Tayyip Erdogan er fremdeles storfavoritt, selv om de siste meningsmålingene ikke «lover» ham rent flertall i første valgomgang.

Blanding

Erdogan kom til makten som ordfører i Istanbul i 1994, etter å ha spilt uhemmet på en blanding av religion og nasjonalisme. Senere har han som nasjonal leder utvidet maktbasen ved å framstille seg selv og det i utgangspunktet pragmatiske, islamistiske Partiet for Rettferdighet og Utvikling (AKP) som garantister for et stabilt og regionalt mektig Tyrkia.

Den tyrkiske grunnloven slår fast at staten skal være sekulær. Likevel har Tyrkia blitt mer og mer religiøst. Religiøse skoler, tillatt med hijab i militæret og i politiet, færre kafeer med alkoholservering, strengere alkohol-lover er eksempler på det. Et mer symbolsk eksempel, er et sjekkeprogram på tv, som i følge AKPs visestatsminister var «på tvers av landets sedvaner, tradisjoner, tro, tyrkisk familiestruktur (...), ifølge Aftenposten.

Byggeplass

De siste 30 årene har antall moskeer økt med 40 prosent. I dag er det rundt 85 000 moskeer i landet, 3000 bare i Istanbul. Og det bygges stadig flere.

– Erdogan vil ha et mer muslimsk Tyrkia. Han har sagt han vil skape en «frommere generasjon», de unge ikke skal bli utsatt for ikke-religiøs, vestlig påvirkning. Han gjør religionen viktigere. Det kan sees på som en motreaksjon etter flere tiår hvor de religiøst konservative ikke har hatt en plass i offentligheten, sier Myksvoll. Han beskriver den tyrkiske sekularismen som antireligiøs, ikke nøytral. Det er litt av bakgrunnen for at han er populær blant de konservativt religiøse.

– Det at man kan bære hijab og be i forsvaret og bære hijab og be, for eksempel, åpnet muligheter for mange, sier han.

Puggeskoler

Han mener de mange, religiøse skolene er det mest dyptgripende tegnet på endringen fra sekulært til religiøst. Før drev Gülen-bevegelsen tusenvis av puggeskoler, eller sommerskoler, som elever gikk på etter videregående skole. Myksvoll forklarer at skolesystemet var så dårlig at de fleste elevene ikke ville ha mulighet til å klare opptakskravene til universitetet uten disse skolene. Etter AKPs oppgjør med Gülen-bevegelsen, ble skolene lagt ned.

– Da oppsto det et vakuum, og inn kom religiøse skoler. Bekymringen er at disse skolene ikke er noe bedre enn det som har vært før, sier Myksvoll.

Laiklikk

Tanken om den sekulære stat, laiklikk, er det tyrkiske ordet for franske laïcité.

– Den tyrkiske sekulariteten skiller seg fra den franske ved at de egentlig ikke er en sekulær stat, men har hatt kontroll om sunni-islam helt siden Mustafa Kemal Atatürk la ned kalifatet. Kristne og shia-muslimene har vært frikobla fra staten, sier Morten Myksvoll.

Det religiøse direktoratet, kalt Diyanet, er den sekulære statens religiøse arm. Diyanet har fått merkbart større innflytelse de siste årene. Lederen er det administrative overhodet for sunni-muslimene, sier Myksvoll, og legger til:

– Dersom man ikke visste bedre, skulle man trodd lederen for direktoratet var medlem av regjeringen. Så tydelig er han i offentligheten, sier Morten Myksvoll. Han kaller også det en symbolsk handling, som viser hvor viktig man anser direktoratet for religiøse saker.

AKP-lederen Erdogan blander politikk og religion, og har styrt med rent flertall i 16 år.

– Jeg kan ikke se gjennom disse årene at det har vært en storstilt islamisering av staten. Men samfunnet er islamisert, det ser du i offentligheten. Skolesektoren er det området som politisk sett er islamisert. Selv om Gülenskolene også var religiøse, sier han.

Den tyrkiske menneskerettighetsforskeren og aktivisten Mine Yldrim besøkte nylig på Stortingets gruppe for trosfrihet. Hun snakket blant annet om økende hatretorikk og hatkriminalitet og religionsundervisningen i skolen. Hun mener norske politikere kan spille en rolle, for, som hun sa, Tyrkia er opptatt hvordan de blir oppfattet internasjonalt.

– Men dere må være beredt å jobbe langsiktig og klokt, og ikke jage de raske resultatene. Norge har med seg en unik tillit og kan bruke sin egen erfaring med statskirke som et inngangspunkt, sa hun.