Mer enn 100 døde etter uro i Nicaragua

Demonstrasjonene begynte da studenter protesterte mot myndighetenes håndtering av en skogbrann i et naturreservat i den sørlige delen av Nicaragua, 13. april. Fem dager senere begynte også nicaraguanske pensjonister å demonstrere mot en pensjonsreform, som regjeringen gikk med på å reversere. Men Mariel Aguilar-Støen mener at det under overflaten er enda flere grunner til demonstrasjonene. Hun er selv fra nabolandet Guatemala, og er forsker og Latin-Amerika-ekspert på Senter for miljø og utvikling (SUM) ved Universitetet i Oslo.

– Det er mye misnøye med en regjering som i økende grad er populistisk og autoritær. Folk ønsker seg ytringsfrihet og pressefrihet, og de har til en viss grad rett i at dette ikke eksisterer. Ortega og hans allierte kontrollerer alle TV-kanalene, for eksempel. Dessuten har Ortega og hans kone, visepresident Rosario Murillo, samlet mer makt på sine egne hender.

Politisert politi

Daniel Ortega tok først makten i Nicaragua i 1979, da hans parti, FLSN (kjent som Sandinistaene) kastet Somoza-familien som hadde styrt landet i over 40 år. Etter en langvarig borgerkrig mistet Ortega makten ved valg i 1990, men vant den igjen i 2006. Tross store framskritt innen fattigdomsbekjempelse og velferd, møter presidenten mye kritikk for å forrykke maktfordelingen i landet.

– Politiet i Nicaragua har tidligere pleid å være veldig profesjonelt, men for noen år siden ble kommandoen over politistyrken overført fra innenriksdepartementet til president Ortega. Siden den gang er politiet blitt mer voldelig, og det skyldes nok at mange polititjenestemenn er byttet ut med lojalister. Styrken er rett og slett blitt politisert, sier Mariel Aguilar-Støen.

Paramilitære med tett regimetilknyting

I tillegg til politiet møtes demonstrantene også av en rekke paramilitære grupper, deriblant medlemmer i Sandinistaungdommen.

– Regjeringen anerkjenner ikke at disse paramilitære gruppene eksisterer, men de har trolig veldig tett kobling med Ortega og kona. Det er viktig å presisere at ikke alle sandinistaer er med på å nedkjempe demonstrantene. Jeg vil tro at de paramilitære ikke er drevet av ideologiske grunner, men kanskje heller får betalt for jobben de gjør.

Korrupsjon og kanal skaper trøbbel

Mange tidligere sandinistaer har forlatt Ortega og anklager presidenten for korrupsjon og for å ha sluttet seg til kapitalkreftene. Det kinesiskledede prosjektet for å bygge en kanal mellom Atlanterhavet og Stillehavet gjennom landet, har også ført til protester fra bønder som vil bli rammet av byggingen.

– Flere og flere mennesker har sluttet seg til demonstrasjonene, og de har spredd seg til flere byer. Demonstrantene har ikke våpen, men de bygger barrikader og har begynt å lage hjemmesnekrede våpen for å forsvare seg mot de paramilitære grupperingene, sier Aguilar-Støen.

Hun mener det ikke er håp for en løsning der Ortega beholder makten.

– I mine øyne kan ikke Ortega fortsette. Han har mistet all legitimitet, og viser ingen vilje til dialog med demonstrantene. De forsøkene han har gjort på dialog, har kun vært for å vinne tid. Samtidig så er kravet om Ortegas avgang det eneste som samler alle gruppene som demonstrerer, så det er vanskelig å si hva som skjer hvis han går.

Kirken utnytter sin respekt

Den katolske kirke er blitt engasjert av Ortega som fredsmekler, og også pave Frans har uttalt seg om volden i landet. Daniel Ortega har tidligere gjort en innsats for å holde kirken på sin side, blant annet gjennom å stramme inn abortlovgivningen i landet. Kirkens mangeårige leder i landet, kardinal Miguel Obando Bravo, var en nær alliert av presidenten. Han døde 3. juni i år, 92 år gammel.

– Kirken har vendt seg mot Ortega de siste årene, og har støttet demonstrantene. Prestene utnytter at de har stor respekt i det nicaraguanske samfunnet, og forsøker å beskytte demonstrantene. Den dialogen Ortega og opposisjonen har ført gjennom kirken har så langt ikke ført til så mye, men kirken kommer til å spille en stor og viktig rolle i løsningen av denne konflikten, sier Aguilar-Støen.

Usikker på veien videre

Hun er usikker på hvor veien går videre for landet.

– Jeg tror det vil ta tid før konflikten blir løst, og jeg tror dessverre volden kommer til å eskalere. Folk er ikke innstilt på å gi seg.

Hun etterlyser handling fra det internasjonale samfunnet.

– Hvis det internasjonale samfunnet kan sette press på Ortega, kan man kanskje unngå en del død og lidelse. Nabolandet Costa Rica har allerede spilt en viktig rolle, gjennom å få Ortega til å akseptere en menneskerettighetskommisjon oppnevnt av Organisasjonen av amerikanske stater (OAS), samt åpne for en sannhetskommisjon, sier forskeren.

OAS' kommisjon var i Nicaragua i midten av mai og dokumenterte blant annet massefengsling av demonstranter, voldsom maktbruk og bruk av paramilitære grupper.

– Militæret har foreløpig ikke blandet seg i konflikten, og dette er svært viktig. De har imidlertid ikke tatt avstand fra Ortega.

– Økonomien har begynt å lide nå. En av Nicaraguas viktigste inntektskilder er turismen, og så lenge volden pågår kommer det knapt noen turister til landet. Det er potensial for en stor humanitær krise i landet. Det er fortsatt mat i butikkene, men hvor lenge holder det? spør Aguilar-Støen.