Kommune må etterbetale nesten 1 million

– Vi har sett eksempler på at kommuner ikke betaler ut tilskudd fordi de påstår de ikke har råd. I høst har politikere i Kristiansand reagert på at andre trossamfunn også skal få økte tilskudd når det bygges ny kirke i byen, sier spesialrådgiver i Norges Kristne Råd.

I dag er tilskuddene til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke delt i ett statlig tilskudd og ett kommunalt. Mange kommuner begår feil når tilskuddet skal beregnes. Den siste tiden har Nygård jobbet særlig med én kommune: Halden.

Likebehandling

Enkelt forklart skal trossamfunnene utenfor Den norske kirke få like mye per medlem, som Den norske kirke får per medlem. For å beregne tilskuddet skal kommunen legge sammen alle utgiftene til Den norske kirke, inkludert tjenester, og så trekke fra det kirken bidrar med av fellesfunksjoner – for eksempel gravlunder. Nygårds inntrykk er at dette blir for komplisert for mange kommuner.

For Haldens del, har de lagt til for lite, og trukket fra for mye. Resultatet er at de har betalt opp mot 50 prosent for lite i tilskudd. Til sammen har nå trossamfunnene med medlemmer i Halden kommune, fått etterbetalt over 850.000 kroner for årene 2013-2016.

– Er det slik i dag at kommunene prøver seg for å gjøre beregningsgrunnlaget så lite som mulig?

– Vi kan av og til få det inntrykket. En del av tilskuddet består i tjenester som for eksempel IT-drift. Da ser vi at noen kommuner setter verdien på tjenestene uforholdsmessig lavt når de setter opp beregningsgrunnlaget, sier Nygård.

Endring?

Et av punktene som er oppe til vurdering i den nye trosloven, er om staten skal overta de kommunale tilskuddene. Dette støtter Norges Kristne Råd.

– Hvis staten betaler, vil grep for å gjøre tilskuddet minst mulig ikke ha noen betydning. Det vil også eliminere feilene, som de Halden har gjort, sier Nygård.

I sin høringsuttalelse til den nye loven, ber Norges Kristne Råd om at all støtte til tros- og livssynssamfunn – også til Den norske kirke – betales av staten. I dag får Den norske kirke mer enn halvparten av tilskuddet sitt over kommunebudsjettene.

– Hvis Den norske kirke fortsatt skal ha en lokal løsning, mens trossamfunnene skal få alt fra staten, risikerer vi at det vil bli mindre gjennomsiktighet. Det må i så fall lages mekanismer som overvåker at dette blir gjort riktig, sier han.

Visker ut forskjeller

Et annet argument mot statliggjøring, er at de lokale forskjellene i kommuneøkonomi og kirkebevilgninger vil bli visket ut. I dag får for eksempel trossamfunn betydelig økning i tilskuddet hvis det bygges ny kirke i kommunen. Det er også store forskjeler mellom rike kommuner, som kan betale ut flere tusen i tilskudd, til fattige som betaler noen hundre.

– Ved statliggjøring, vil at bli smurt likt utover landet. Men det er ingenting i veien for at rike kommuner kan gi ekstra øremerkede tilskudd til formål etter søknad hvis de har god råd, sier Nygård.

Mange feil

Norges Kristne Råd har ikke kapasitet til å undersøke om andre kommuner følger regelverket, men en rapport som Human-Etisk Forbund (HEF) fikk utarbeidet i 2016, viste at det i snitt ble betalt ut 10 prosent for lite fra kommunene til trossamfunnene.

– Vi oppfatter at staten har bedre kompetanse og dermed ville gjort ordningen mer rettferdig, sa Tom Hedalen, styreleder i Human-Etisk Forbund (HEF) da rapporten deres ble offentliggjort.