Billy Graham foreslo krigsforbrytelser i Vietnam

– Han har vært en god venn og sjelesørger for verdens mektigste menn i verdens mektigste land. Da må man fortelle hele bildet, sier Pekka Mellergård, spaltist i den svenske avisen Dagen og tidligere rektor på Örebro teologiske høyskole.

«Amerikas og presidentenes pastor». «Den protestantiske paven». Grahams store innflytelse som kristenleder er løftet fram etter hans død forrige uke. I går og i dag har han ligget på paradeseng i kongressbygningen. Det er en æresbevisning som stort sett er forebeholdt presidenter.

Oversvømme rismarker

Men etter Grahams død har en rekke amerikanske medier også beskrevet hvordan pastoren blandet seg inn i Vietnam-politikken og plasserte seg «på feil side av historien» i flere andre saker. Graham besøkte selv amerikanske styrker i Vietnam to ganger, siste gangen i 1968.

Da var Vietnam-krigen på sitt mest intense. Den omfattende, nordvietnamesiske Tet-offensiven var i gang. Samtidig pågikk det fredssamtaler i Paris.

I 1969 møtte Graham amerikanske Vietnam-misjonærer. Ut fra dette møtet hadde han med seg et brev han overleverte til Nixon-administrasjonen.

Brevet som ble offentliggjort i 1989, blir av historiker og Graham-biograf Grant Wacker beskrevet som kanskje det viktigste og mest kontroversielle dokumentet Graham noen gang har skrevet. Her foreslås en rekke dramatiske tiltak for å få en rask slutt på krigen hvis fredssamtalene i Paris strandet. Mest oppsiktsvekkende er forslaget om å få nord-vietnamesiske overløpere til å ødelegge landets diker slik at rismarkene oversvømmes. «Dette kan ødelegge økonomien over natten», står det i brevet.

Oversvømmelsene ville ført til store sivile tap og det ville vært et klart brudd på Geneve-konvensjonen som klassifiserer slike angrep som krigsforbrytelser. Nixon tok ikke til seg rådet.

Fruktene

Vietnam-brevet nevnes også i Mellergårds Dagen-spalte.

– Han så kommunismen som den store fienden. Det kan man for så vidt forstå, men samtidig fantes det kristne som la vekt på at kommunistene også var mennesker, sier han til Vårt Land.

Mellergård ønsker ikke å underkjenne det som har vært bra med Grahams virke: Det er ingen som har vært i nærheten av å forkynne evangeliet for så mange mennesker som Graham.

– Samtidig ønsker jeg å få opp en diskusjon om fruktene av disse kampanjene og Grahams teologi. Jeg ønsker å få fram hele sannheten slik at jeg kan se etterkommere og ikke-kristne i øynene. En person som Billy Graham, «USAs pastor», er større enn seg selv, han har blitt et symbol, sier han.

Trump

Hovedanliggende til Mellergård er at den evangelikale bevegelsen, som Billy Graham i stor grad inspirerte, nå har tatt stilling til en president som vil bygge murer, utvikle nye kjernevåpen og fornekter global oppvarming.

– Har Billy Graham banet veien for Trump?

– Nei, det er for sterkt. Men det finnes en relasjon og den må vi diskutere. Jeg mener at Graham med den innflytelsen han hadde for eksempel kunne tatt et større ansvar for klimaet, sier Mellergård

Billy Graham var ikke uinteressert i miljøspørsmålet, samtidig har avisen the Guardian dokumentert at pastoren i 2010 hadde fjernet uttrykket «global oppvarming» i en revisjon av en bok han ga ut i 1992.

– Et problem jeg ser, er at Graham, som mange andre evangelikale, står for et syn om at ting først blir bra når Jesus kommer igjen. Det er passiviserende, sier han.

En tilsvarende holdning ble også tydelig i Grahams respons på borgerrettsforkjemperen Martin Luther Kings «I have a dream»-tale.

– Ikke før Jesus kommer igjen, vil de små, hvite barna i Alabama gå hånd i hånd med de svarte barna, sa Graham ifølge CNN.

Skandale-løs

Rektor ved Det teologiske menighetsfakultet, Vidar Leif Haanes, ble selv engasjert av Billy Grahams taler på 70-tallet. Han har også fått med seg at flere medier løfter fram problematiske sider ved pastoren.

– Vi har sjelden forbundet ham med politiske standpunkt. Det viser også reaksjonene på sønnen Franklins tydelige støtte til Trump. Det skaper ettertanke når en får høre at Billy Graham har hatt en politisk agenda på 60- og 70-tallet. Mange av oss har ikke reflektert over dette, sier han.

Mens Billy Graham trakk seg bort fra politikken de siste 20 årene, var sønnen, Franklin, tydelig på sin støtte til Trump, både før og etter at han ble valgt til president.

Haanes spekulerer i om en av grunnene til at Graham har gått klar av kritikk, er at han har fremstått som helstøpt. I motsetning til mange andre kjente pastorer er ikke Graham forbundet med utroskapsskandaler – enten seksuelle eller økonomiske.

– Det har gjort ham til et forbilde, sier han.

Politikk

Billy Graham var grunnleggeren av Lausanne-bevegelsen i 1974 som samlet evangelikale fra hele verden. På 80-tallet uttalte Graham seg med stadig mer brodd mot tanken om at det å forkynne evangeliet for de fattige også forpliktet til å bidra for de fattiges kår. Det skapte avstand til flere europeiske kirker og blant annet Lausanne-paktens forfatter John Stott.

– Graham var kritisk til å blande sammen sosialt arbeid og evangelisering fordi det kunne skygge for evangeliet. Det kristne, sosiale arbeidet inspirert av frigjøringsteologi ble gjerne avfeid som venstrepolitisk av de evangelikale. Samtidig ser de ikke at deres eget arbeid også er politisk, men på høyresiden, sier Haanes.