Skjebnevalg for Sør-Afrika

Skandalene har fulgt Jacob Zuma (75) som en skygge siden han for ti år siden utfordret ANC-ledelsen og overraskende vant ledervalget i det som kalles «ørnen blant partiene» i Sør-Afrika. To år etter ble han landets president. Nå er spørsmålet om han får sitte også sin andre periode ferdig, til valget i 2019.

– Det er høyst uvisst. Han ­risikerer nytt mistillitsforslag i ­parlamentet allerede på nyåret, og kan også bli bedt av en ­nyvalgt ANC-ledelse om å trekke seg, sier seniorforsker Elling N. Tjønneland ved CMI.

Pjuskete «ørn»

Det handler derfor om noe langt mer enn et vanlig partilandsmøte når 5.000 delegater i ANC i helgen samles for å velge ny ledelse og stake ut kursen videre.

Men det er en pjuskete «ørn» som møtes til partikongress i Johannesburg. Helteglorien fra Nelson Mandelas dager er falmet, velgeroppslutningen har dalt, makten i flere viktige byer er gått tapt, og for mange har partiet primært fungert som redskap til å suge til seg personlige fordeler og midler fra statskassen.

LES OGSÅ: Flere av hans egne vendte seg mot ham. Men Sør-Afrikas omstridte president overlevde mistilliten.

Skjebnevalg

– For partiet, og dermed også for landet, er dette et skjebnevalg. Det handler om å bevare partiets sjel mot et mer dramatisk bakteppe enn noen gang, knyttet til skandalene rundt president Zuma og hans stadig akselererende misbruk av makt til egen vinning, sier ­Tjønneland.

I verste fall risikerer partiet å fortsette på en kurs som kan frata dem rent flertall i parlamentet ved neste valg. Misnøye med alle problemene har imidlertid ­revitalisert deler av grasrota som krever radikale endringer.

Zumas etterfølger – både som partileder og deretter trolig som landets president – blir enten hans visepresident Cyril Ramaphosa (65), eller Nkosazana Dlamini-Zuma (68), tidligere ­leder i Den afrikanske union.

Dlamini-Zuma er ikke bare en tidligere minister i Jacob ­Zumas regjering, hun er også presidentens tidligere ektefelle. Trolig ligger hun noe svakere an enn Ramaphosa i ANC-kappløpet.

Effektiv leder

– I mindre grad enn med Ramaphosa ved roret kan vi vente reformer og oppgjør med korrupsjonskulturen hvis Dlamini-Zuma seirer. Hun har imidlertid vært en effektiv leder som har ryddet opp i ­departementer hun har styrt, sier Tjønneland.

Cyril Ramaphosa er en erfaren politiker og tidligere fag-­foreningsleder, og dessuten blant Sør-Afrikas rikeste forretningsmenn. Mange spør seg om båndene er for tette og tvilsomme til landets næringslivselite.

– Ramaphosa har i langt klarere ordelag enn Dlamini-­Zuma uttalt vilje til å få bukt med korrupsjonsproblemene. Men begge­ er avhengig av avtaler med ­andre som velges på helgens kongress, sier Tjønneland.

LES OGSÅ: Laber Afrika-interesse

Ryddejobb

Den nye parti-­ledelsen får en krevende rydde-­jobb, ikke bare i partiet. Sør-Afrika sliter med svak økonomisk vekst, høy kriminalitet, enorme ulikheter, og en ledighet som nærmer seg 30 prosent.

President Zuma sa forleden at mer enn 55 prosent av sørafrikanerne lever under fattigdomsgrensen. Verst rammet er den svarte befolkningen som er hele basisen for ANCs statsbærende posisjon.

– 80 prosent av befolkningen er svarte. Av dem stemmer 70–80 prosent på ANC, men mange av dem er nå misfornøyde. ANC har aldri klart å få noen oppslutning verken blant de hvite eller den fargede befolkningen, og nå er gamle raseskiller forsterket, sier Tjønneland.

I 2004 fikk Nelson Mandelas parti knappe 63 prosent av stemmene i første valg etter apartheidregimets fall. Ved de fire påfølgende valgene har partiet aldri vært under 60 prosent.

Fallet

I 2004-valget, under Thabo Mbekis ledelse, var partiet bare en hårsbredd fra å nå 70 prosent av stemmene, men i 2014-valget skuffet ANC stort med «bare» 62,2 prosent.

Sterkt medvirkende til den fallende tendensen er kontroversene rundt president Jacob Zuma. Både flerkoneri, utenomekteskapelige eskapader, kontroversielle aids-uttalelser og korrupsjonsanklager hører med i bildet. Nå håper mange, også i ANC, på en Zuma-sorti før valget i 2019.