Ringer 112 – får snakke med presten

I 1956 satte en svensk prest inn denne annonsen i en lokalavis: «Før du tar livet ditt, ring dette­ nummeret». Slik startet ordningen med jourhavende – vakt-­havende – prest i Sverige. I dag har alle kirkens stift vaktordninger for prestene, i tillegg er det koordinatorer på nasjonalt nivå. Til sammen har flere hundre ­prester vaktordningen som en del av sin jobb.

Svenska kyrkans samtaletilbud en del av «ett-ett-två» – det svenske sentrale nødnummeret man også ringer for å snakke med politi, brannvesen eller ambulanse. Selv reklamerer kyrkan for nødnummeret på sitt offisielle nettsted.

– Kirken gjør en stor samfunnsinnsats med prester som er trente på akutt sjelesorg og som kan lindre angst og uro man har, sier Gunilla Löf Edberg, prest og nasjonal koordinator for ­ordingen med jourhavende prest.

I fjor ble 104.705 samtaler ­koblet videre til presten, et tall som blir høyere år for år.

Sverige blant de mest sekulære landene

Svenska kyrkan og staten skilte lag for 17 år siden. I tillegg viser befolkningsundersøkelser at svenskene­ er blant de mest sekulære i Europa.

– Dette viser at det å nøste ut stat og kirke tar fryktelig lang tid fordi de er så viklet inn i hverandre, sier Lars-Petter Helgestad, rådgiver i Human-Etisk Forbund.

Han mener at selv om man ikke kan få tak i prest på de norske nødnumrene, er det offentlige rigget slik at det stort sett er prest man får tilbud om, dersom man er i en krise.

– For eksempel har sykehusprestene døgnvakt, mens sykehuspsykologene ikke har det.

Også Den norske kirke har ansvar for fellesoppgaver som gjelder alle, ikke bare medlemmene. Tydeligst er ansvaret for gravplassene, som de kirkelige fellesrådene står for.

I Danmark er det Folkekirken – ikke skattemyndighetene – som har ansvar for folkeregisteret.

– Stor tillit til kyrkan

Bare 67 prosent av svenskene er medlem i Svenska kyrkan. Likevel svarer Gunilla Löf Edberg nei på spørsmålet om ordningen med sjelesorgtjenester knyttet til nødnummeret er et paradoks.

– Jeg har faktisk aldri tenkt langs de linjene. Men folkets tillit til kirken er stor. Det viser seg i forbindelse med nasjonale kriser, sier Edberg.

Hun presiserer at jourhavende prest ikke misjonerer, men prater om de temaene innringeren har behov for å få luftet.

Så langt Edberg vet, ble det aldri diskutert å ta ut prestene fra nødnummeret i prosessen med å skille kirke og stat. I senere tid har ordningen med jourhavende prest vært diskutert, men både kirken og SOS Alarm, som drifter nødnummeret, er klare på at de ønsker å beholde ordningen.

Viktig for svenskene

I en spørreundersøkelse gjort av Svenska kyrkan i fjor, svarte 82 prosent at ordningen var viktig eller ganske viktig.

– Mange som ringer til 112, vet allerede at de vil snakke med presten. Andre gir vi råd om at det kan være et godt tilbud, sier Linda Bengtsson, pressesjef i SOS Alarm.

Hun viser til at det er politikerne som har bestemt at jourhavende prest skal være et tilbud som nås via nødnummeret.

Overrasket over ordningen

– Pussig! er reaksjonen fra Helgestads sjef, generalsekretær Kristin Mile når hun hører om jourhavende prest for første gang.

Hun mener at den norske ordningen er bedre.

– Da går nødnumrene til offentlige instanser, så har man andre nummer til for eksempel mobbetelefon eller Kirkens SOS, sier hun.

– Bedre løsning

Norges største krisetelefon – Kirkens SOS – har ikke et formelt samarbeid med AMK-sentralene. Men begge­ vet om hverandre og bruker hverandre når det passer.

– De kjenner vårt telefonnummer og vi kjenner deres. Vi har et godt og effektivt samarbeid, sier generalsekretær i Kirkens SOS, Leif Jarle Theis.