20 norske får israelsk surrogati-hjelp

– Fem-seks norske par har starta prosessen med surrogatmødre i Ukraina, og 10-15 andre par er i startgropa, opplyser administrerande direktør Eduardo Afonso i Tammuz Nordic.

Det israelske selskapet presenterer seg som ein «markedsledende surrogatmor-organisasjon», og har sytt for 700 barn verda over sidan det blei etablert i 2008. No er eit nordisk dotterselskap skipa i Stockholm, og snart er kontaktperson i Norge på plass.

– I november skal vi ha eit informasjonsmøte i Oslo. Men allereie no kjem norske par til oss for å få hjelp. Seinast i onsdag kom eit til Stockholm, fortel Afonso.

LES OGSÅ: KrF vil gjere surrogati ulovleg

Ulovleg i Norge

Rett før Stortinget tok sommarferie, la regjeringa omsider fram bioteknologimeldinga, ei av prestisjesakene til helseminister Bent Høie (H). Han hadde arbeidd lenge med revisjonen av lova som regulerer ei rekkje omstridde saker.

I to av dei viktigaste tok ikkje Høie stilling, eggdonasjon og assistert befruktning til einslege. Men i éi sak var helseministeren krystallklar:

– Surrogati blir ikkje lovleg i Norge.

I meldinga skriv Høie at «Det er ikke etisk akseptabelt at det å bære frem og føde et barn blir en handling som kan utføres mot betaling (...) Under graviditeten kan det skapes biologiske og psykologiske bånd mellom den gravide og barnet som det er moralsk galt å bryte. Både kommersiell og ikke-kommersiell surrogati medfører også en for stor risiko for at surrogatmoren utnyttes».

VÅRT LAND MENER: For sent å straffe når befruktningen er skjedd

Lovleg i utlandet

Men det som skal halde fram med å vere ulovleg i Norge, er ikkje ulovleg om nordmenn får det utført i utlandet. Helsedepartementet og Høie forklarar kvifor i bioteknologimeldinga som er sendt over til Stortinget:

«Noen hevder at dagens forbud mot surrogati er inkonsekvent fordi det ikke får noen følger å bryte forbudet. En trussel om straff vil kunne virke preventivt slik at færre nordmenn benytter ulovlige surrogatitjenester i utlandet. Dette kan igjen bidra til at færre kvinner i utlandet utnyttes til å være surrogatmødre. En eventuell straff vil ikke nødvendigvis gå utover barnet dersom straffen primært er bøter.»

Vil ikkje straffe

Helseminister Høie meiner straff ikkje er vegen å gå:

«Departementet mener at et forbud mot surrogati er en tilstrekkelig markering av Norges negative holdning til dette. Ikke alle brudd på ulike forbud i regelverket bør være straffbare.

I Helsedepartementet er politisk leiing redde for at straff kan ramma barna som er fødde av surrogatmor:

«En straff av barnets foreldre vil etter departementets vurdering uansett kunne ramme barnet og dets syn på sin egen eksistens, selv om straffen er mild. Det å gjøre surrogati straffbart vil også ha negative psykologiske konsekvenser for norske surrogatibarn som allerede er født og under oppvekst.»

Inviterer par

Dette politiske handlingsrommet utnyttar Tammuz Nordic til fulle:

«Vi er her for å hjelpe deg med den enkleste, raskeste, tryggeste og mest kostnadseffektive måten å få barn på», lovar selskapet.

– Kva bli tema på surrogatimøtet dykkar i Oslo i november, Afonso?

– Vi inviterer heterofile par, homofile par og single for å fortelje at dei kan bli foreldre med hjelp av surrogatmødre i Ukraina og USA.

Billegare i Aust-Europa

Prislita på heimesida til selskapet fortel at ein baby boren fram av surrogatmor kostar frå 400.000 kroner om ein nyttar eigne egg og surrogatien blir utført i Ukraina til omlag 900.000 kroner med eggdonasjon i USA.

Dei amerikanske surrogatmødrene får om lag 30 prosent av summen medan dei ukrainske får rundt 20 prosent. Skilnaden blir av Tammuz forklart med at Ukraina er eit lågkostland og USA eit høgkostland.