Ny vei til helgenstatus

Pave Frans har på eget initiativ fremmet et nytt helgenkriterium som gjør at katolikker som ofrer livet sitt for andre nå skal kunne oppnå helgenstatus, fremgår det av en pressemelding som kom sist uke. Det nye kriteriet gjør at katolikker som frivillig velger å ofre sitt liv for andre, nå kan ende opp som helgener.

– Tanken om å beskytte svake­ selv med fare for sitt eget liv, har vært i sentrum i den kristne morallæren tilbake til antikken, med dype røtter i Det gamle ­testamentet, forteller Prio-­forsker og filosof Henrik Syse.

– Burde ikke også respekten for ens eget liv være prisverdig?

– Det er veldig vanskelig å kreve­ at noen skal ofre seg selv. Det er derfor dette er noe ekstraordinært, sier han.

Tre helgenkriterier

En person som kåres til helgen av Den katolske kirke må først bli erklært salig. Etter ytterligere gjennomgåelser kan den salige bli erklært som hellig, og blir tatt opp i kirkens helgenkalender.

Det finnes fra før tre kriterier for å oppnå helgenstatus. Disse­ kan bare tre i kraft etter at ­personen er død:

Når en person har gitt sitt liv for troen. Man må ha levd et «vanlig» hellig liv og fulgt den katolske tro. Det kreves ikke at det har skjedd et mirakel før ­saligkåringen.

Når man har har levd et spesielt hellig liv. Det kreves at det har skjedd et mirakel knyttet personens forbønn før både salig-kåring og helligkåring.

At det har eksistert en kult for vedkommende «i uminnelige ­tider». Dette kalles stadfestelse av kult.

Det nye helgenkriteriet forutsetter at det skjer et mirakel etter at personen er død, slik som når personen har levd et spesielt hellig liv.

– Vanlige mennesker

Pastor Oddvar Moi i Oslo Katolske Bispedømme skriver på e-post til Vårt Land at det over flere år har vært savnet et kriterium for salig- og helgenkåring som ligger mellom martyrene og mennesker som har utført heroiske gjerninger.

Moi trekker frem helgenen Maximilian Maria Kolbe (1894–1941) som et historisk eksempel på en helgen som har passet dårlig innenfor de gamle kategoriene.

– Han var katolsk prest som var fange i Auschwitz, og der ga han sitt liv i stedet for en annen fange som var dømt til døden.

Kolbe ble helligkåret i 1982, som «martyr for kjærligheten».

– Er dette et forsøk på å ­folkeliggjøre kirken, ved å legge­ til rette for at vanlige personer som viser ekstraordinær neste-­kjærlighet også kan oppnå ­helgenstatus?

– Man kan delvis si at det har vært en veldig overvekt av prester, nonner og munker som er blitt helligkåret i Kirkens historie, men spesielt de siste 50 år har også hundrevis, ja tusenvis av legfolk blitt helligkåret. Det nye kriteriet vil kunne passe godt for vanlige mennesker, men det har jo også vært plass for dem tidligere, sier han.

– Ikke kritikk

Professor i ­religionshistorie ved Universitetet i Oslo, Dag Øistein Endsjø, forteller at det nye kriteriet ikke er en kritikk av det tidligere helgensystemet. ‪

- Pave Frans beholder de tre tradisjonelle veiene for helgenkåring, som jo også har inkludert personer som på mange områder var uenige med han, slik som ­Johannes Paul II og Moder ­Teresa, sier han.

Han forklarer at de nye kriteriene er et resultat av hva pave Frans har gjort ellers i Den katolske kirke de siste årene.

- Han forsøker å gjøre kirken formelt mer i overensstemmelse med hva katolikker flest tror, her altså ved å skape en fjerde vei til helgenstatus som gjør det lettere­ å kanonisere mennesker som helt åpenbart har ofret seg for sin tro og for andre mennesker, men som var vanskelig å erklære som helgener ut fra de tradisjonelle retningslinjene, sier religionshistorikeren.