- Osmansk romantisering

Tidligere ble konflikten mellom det religiøse og det sekulære løftet frem som en av de viktigste skillelinjene i tyrkisk politikk. Dette har endret seg de siste årene, mener Tyrkia-kjenner Morten Myksvoll.

– Den nasjonalistiske retorikken har tatt over for den religiøse ­retorikken, sier han.

Flere elementer

Samtidig ­understreker han at det er flere religiøse elementer i den nasjonalistiske retorikken. Tyrkia-kjenneren trekker også frem at det også brukes symboler og historie fra Det osmanske riket i den politiske retorikken, og da særlig fra regjeringshold.

– Det er en del osmansk romantisering i Tyrkia nå, sier Myksvoll.

Et eksempel han trekker frem er at president Erdogans vakter har vært kledd i eldre, osmanske uniformer. Presidenten har også brukt kart som viser deler av ­Syria, Irak og Hellas som en del av tyrkisk territorium.

– Dette sammensvarte med at Tyrkia intervenerte i Syria i fjor høst, mener Myksvoll.

LES MER: – Erdogans retorikk fører til vold

Kritikk

Han trekker også frem at Erdogan har kritisert Lausanne-
traktaten av 1923 som satt nye grenser for Det osmanske riket.

– Erdogan snakket om at Tyrkia i traktaten forhandlet bort storheten sin. Dette fyrer opp under bildet av at Erdogan er en som kan skape en ny storhetstid for Tyrkia, sier Myksvoll.

– Ser Erdogan på seg selv som en slags sultan?

– Jeg tror ikke det. Han er nok mer komfortabel i en presidentrolle. Han er ingen demokrat, men opptatt av valg siden valg gir legitimitet. Hva som skjer mellom valgene er han imidlertid ikke særlig opptatt av, sier Myksvoll.

VÅRT LAND MENER: 'En sterk og splittende leder'