Muslimsk minoritet mangler mye

Christos Stylianides er EUs nødhjelpssjef. Nå har kommissæren for humanitær hjelp og krisebistand besøkt Myanmar, som herjes av en etnisk konflikt som lemlester, dreper og jager mennesker på flukt.

– Volden nord i Rakhine-staten har skapt et stort behov for humanitær hjelp, sier Stylianides.

Rakhine, som ligger vest i buddhistiske Myanmar på grensa til Bangladesh, er hjemmet til en muslimsk minoritet som teller rundt 800.000 mennesker. Siste voldsrunde, som startet i oktober, har drevet 74.000 på flukt til Bangladesh.

Under besøket i Myanmar presset Stylianides på for å få inn mer katastrofehjelp til Rakhine.

LES MER Aung San Suu Kyi drar løgnkortet

Grove forbrytelser

I februar klasket FNs spesialrapportør for Myanmar en svært kritisk rapport i bordet:

Myanmars sikkerhetsstyrker står bak omfattende overgrep mot rohingyaene i landet, blant annet drap og bortføring. Barn helt ned i åtte måneders alder blir banket opp. Overgrepene har et omfang og en karakter som gjør at FN mener det er svært sannsynlig at det dreier seg om forbrytelser mot menneskeheten.

Fredsprisvinner og de facto president Aung San Suu Kyi avviser FNs påstander om at landet utsetter den muslimske rohingya-minoriteten for etnisk rensing. Aung San Suu Kyi kan ikke bli president, er de facto statssjef i kraft av vervet som presidentrådgiver, «state Councellor». Samtidig er hun bundet av grunnloven som sikrer militæret kontrollen over både forsvars-, innenriks- og grensedepartementet.

FN ønsker granskning

FN er ikke alene om å rapportere om overgrep i Myanmar. Både Amnesty og Human Rights Watch melder om systematisk mishandling, voldtekter, bortføring og drap begått av sikkerhetsstyrkene i landet.

FN vil gjerne sende en granskningskommisjon til Rakhine for å undersøke forholdene. Men Aung San Suu Kyi, som i hovedsak er taus om overgrepene, ønsker ikke å bli sett kortene. Under et møte med EUs utenrikssjef, Federica Mogherini, for to uker siden opplyste Myanmars de facto statssjef at det er uaktuelt å slippe inn FN-granskere.

En av Myanmars mektige menn, general og forsvarssjef Min Aung Hlaing, forsvarer angrepene på rohingyaene med at de er innvandrere fra Bangladesh, som ikke hører naturlig hjemme i Myanmar

Brende minner om

I Norge ser utenriksminister Børge Brende med bekymring på utviklingen i Myanmar. I en stortingsdebatt om landet i april understreket han at «Aung San Suu Kyi som nobelprisvinner har et ansvar for å sette ned foten».

– Det er selvsagt fint å være «State Councellor», men hvis det er slik at hun blir tvunget til en politikk som hun ikke kan ta ansvar for, for eksempel når det gjelder behandling av rohingyaer i Rakhine-staten, hvor det er svært bekymringsfullt det vi har opplevd av opptreden fra myndighetene i Myanmar, så er det Aung San Suu Kyi som må si fra: Dette kan aksepteres, og dette kan ikke aksepteres. Så lenge man er «State Councellor, har man også et viktig ansvar knyttet til dette, sa Brende i Stortinget.

På besøk i juli

Brende planlegger et besøk i Myanmar i juli. Han lover å ta opp én sak spesielt med Aung San Suu Kyi:

– Myanmar er ikke bare burmesere. Burmesere utgjør kanskje 60 prosent av befolkningen. Skal man lykkes med å styre dette landet, skal man lykkes med å sørge for integrering, skal man lykkes med å få til fred, må man også nå ut til andre folkegrupper enn sin egen. Dette er et stort ansvar som Aung San Suu Kyi har som burmeser.