Brende varsler økt innsats for trosfrihet

– Regjeringen tar i 2017 sikte på å øke støtten for å fremme religionsfrihet og beskytte religiøse minoriteter, varslet Børge Brende (H) i sitt svar på en interpellasjon fra Hans Olav Syversen (KrF) i Stortinget mandag kveld.

«Tydelig røst»

Brende sa at sterkere satsing på religiøse minoriteter og tros- og livssynsfrihet, ikke bare er god menneskerettighetspolitikk, men også god utviklingspolitikk og klok sikkerhetspolitikk.

– Vi snakker med tydelig røst. Norge har vært, og skal fortsatt være, en sterk forsvarer av trosfrihet og religiøse minoriteters rettigheter, understreket Brende.

Han lovet at minoriteters rettigheter vil inngå som en naturlig del når regjeringen senere i vår legger fram en egen strategi for innsats i sårbare stater.

– Beskyttelse av religiøse minoriteter vil få en viktig plass i regjeringens varslede stortingsmelding om utviklingspolitikk, sa Brende.

LES MER: Hvor skal de kristne bli av?

Syversen fornøyd

– Positive signaler fra Brende, og en positiv debatt i Stortinget om viktigheten av vern om trosfriheten, sier Hans Olav Syversen.

KrF-representanten stilte i Stortinget mandag kveld spørsmål til Brende om hva han mener Norge best kan bidra med for å støtte kristne og andre minoriteter i dagens konfliktfylte Midtøsten.

– Det er gledelig at Brende vil løfte dette høyere på dagsorden i vår utenrikspolitikk, og at temaet vil bli spesielt tatt opp i utviklingsmeldingen, sier Syversen.

Under press

KrFs parlamentariske leder tar stadig opp kårene til livssynsminoriteter, både i Stortinget og på andre politiske arenaer. Han er bekymret for en utvikling som ikke minst har gått i feil retning for den kristne minoriteten i Midtøsten de siste par tiårene:

– Trosfriheten er dessverre under økende press, og har mange steder tatt skritt tilbake. Midt-Østen har snart ingen kristne igjen. Ikke minst i Irak er utviklingen dramatisk, sier Syversen.

Han påpeker at da Irak ble uavhengig i 1932, utgjorde kristne 12 prosent av befolkningen. Da Saddam Hussein ble fjernet fra makten etter den amerikanske invasjonen i 2003, hadde andelen falt til 6 prosent. Siden har ytterligere to tredjedeler av Iraks gjenværende 1,5 millioner kristne forlatt landet.

Sikkert område?

Syversen mener det trengs internasjonalt press for å stanse flukten av kristne og andre livssynsminoriteter ut fra Midtøsten. Han mener det bør diskuteres å opprette et sikkert område i Ninive-provinsen i Irak, der kristne, jesidier og turkmenere kan få bo i trygghet.

– Dette er særlig aktuelt nå som provinshovedstaden Mosul er i ferd med å bli frigitt fra IS. Lykkes dette, kan Ninive-provinsen bli en modell for liknende områder med desentralisert styre i Syria, sier Syversen.

Han er i disse dager spesielt bekymret for koptiske kristne som blir jaget ut av Sinai-halvøya av islamistiske terrorister.

Kvoteflyktninger. Syversen opplevde i debatten mandag bred politisk vilje til å beskytte trosfrihet og livssynsminoriteter.

– Både KrF og SV argumenterte for at når Norge tar inn kvoteflyktninger, så bør vi ser spesielt på utsatte minoriteter. For eksempel kan det være aktuelt å gi syriske kristne og jesidier større oppmerksomhet, sier Syversen.

Brende understreket i sitt svar til Syversen at når Norge tar opp tros- og livssynsfrihet, så må det gjøres på en måte som ikke forverrer situasjonen for minoritetene:

– I enkelte land ønsker ikke religiøse grupper å få særbehandling som minoriteter. Dette må vi respektere, sa Børge Brende.