Tyskland samlet i sorg

Som et sorgens paradoks skjedde lastebil-angrepet mot fredelige julehandlende i Berlin like ved Kaiser Wilhelm Gedächtniskirche ved Kurfürstendamm.

Den protestantiske kirken som ble ferdigstilt i 1895, ble totalskadet under de vestallierte bombeangrep mot Berlin i 1943. Etter Tysklands krigsnederlag ble bare restene av det sønderbombete, 68 meter høye gamle tårnet stående. Rundt er det integrert en ny bygning som fungerer som en minnekirke for fred og forsoning fra krigens redsler.

LES MER: Et førjulsmareritt i Berlin

Medfølelse med ofrene.

I går søkte mange mennesker kirken i sorg og medfølelse for de 12 drepte, 48 sårede og utallige pårørende etter det brutale angrepet på det store julemarkedet rett ved kirken. Julemarkedet på Breitscheidplatz har i årevis vært en populær adventstradisjon i den tyske hovedstaden, som regel med gemyttlig stemning, inntak av julegløgg og innkjøp av kunsthåndverk og andre julegaver.

Tirsdag var Angela Merkel og Berlins ordfører Michael Müller blant de mange som oppsøkte Kaiser Wilhelm Gedächtniskirche for å underskrive kondolanseprotokollen som var lagt fram ved siden av brennende stearinlys ved alteret.

Fra verdens ledere strømmet det inn kondolanser til Tysklands leder Angela Merkel.

Preget Angela Merkel.

Den tyske «statsmoderen» framstod som sterkt preget og rammet etter nok et terrorlignende angrep i Tyskland i 2016. Hun stemplet raskt angrepet som en sannsynlig terrorhandling, og lovet at de skyldige skal bli straffet.

Tirsdag ettermiddag hadde politiet fortsatt ikke pågrepet de skyldige, etter at den arresterte antatte gjerningspersonen av pakistansk opprinnelse, trolig var feil mann.

For Merkel var mandagens angrep en sorgens dag som også kan få politiske følger, spesielt dersom det viser seg å være en utenlandsk gjerningsmann, slik det har vært i flere andre brutale angrep i Tyskland i år.

Rystet og skuffet Merkel. – Jeg er skuffet, rystet og svært lei meg over det som har skjedd i Berlin, sa Merkel, som først denne måneden offentliggjorde at hun stiller til gjenvalg neste år.

Det kan bli et vanskeligere valg for henne og regjeringspartiene enn tidligere antatt, ettersom innvandringsskepsisen slår lenger og lenger inn i velgerlandskapet. Det sterkt innvandringskritiske partiet Alternativ for Tyskland (AfD) har det siste året blitt et stadig mer attraktivt alternativ, også for mange tradisjonelt kristendemokratiske velgere.

«Merkels død».

Tirsdag gikk AfDs EU-parlamentariker Marcus Pretzell ut med en spådom om at angrepet blir «Merkels død». Pretzell er partneren til partileder Frauke Petry. som heller ikke la fingrene imellom:

– Tyskland er ikke lenger trygt, sa Frauke, og la til at «radikal islamisme har igjen slått til i Tysklands hjerte».

LES MER: Spår Merkels politiske død

Også andre innvandringskritiske partier på ytre høyre i Europa var raskt ute med å linke angrepet til militant islamisme. I Frankrike stilte Nasjonal Fronts leder Marine Le Pen spørsmål om «hvor mange massakrer og dødsfall der islamistiske terrorister er involvert, trenger vi før våre regjeringer slutter å ta et betydelig antall innvandrere inn i landet vårt?»

Trump: Islamister slakter kristne.

Leder Geert Wilders i det nederlandske Frihetspartiet etterlyser en «politisk revolusjon» etter det dødelige angrepet. USAs påtroppende president Donald Trump ventet heller ikke på politiets etterforskning før han beskyldte «islamistiske terrorister» for å ha angrepet kristne i Berlin:

– IS og andre islamistiske terrorister fortsetter å slakte kristne som del av en global jihad. Disse terroristene og deres regionale og globale nettverk må utryddes fra jordens overflate, et oppdrag vi vil utføre i allianse med alle som elsker frihet, sa Trump, en måned før presidentinnsettelsen.