– Jeg tenkte jeg ville ha opptil fem barn, og har hatt massevis av navneforslag i tankene. Men det ville være galskap å bli gravid nå, sier ettbarnsmoren Yecsenis Ginez til nyhetsbyrået Reuters.
31-åringen er en av et økende antall unge kvinner som velger å sterilisere seg for å unngå å bli gravid, i et Venezuela som på få år har endret seg fra en oljesmurt økonomi til et land i dyp økonomisk krise i landet med 30 millioner innbyggere.
Masseprotester
Før helgen inntok rundt en million mennesker gatene i hovedstaden Caracas i protest mot den økende fattigdommen og sosiale nøden. Slagordet som gjallet mot store styrker fra sikkerhetspolitiet lød: «Venezuela er sulten!».
Flere kvinner som er intervjuet av nyhetsbyrået Reuters bekrefter at økonomisk nød tvinger dem til det irreversible grepet å sterilisere seg. I det romerskkatolske landet er det forbudt med abort, bortsett fra når kvinnens liv er i fare.
Venezuela har blant Latin-Amerikas høyeste omfang av tenåringsgraviditeter, og et høyt antall alenemødre. Det er også relativt høy mødre- og barnedødelighet.
LES OGSÅ: Vår egen oljekrise blekner mot Venezuelas
Restriktiv kirke. Landets romerskkatolske kirke er mot både abort og bruk av prevensjon. Erkebiskopen av Merida, Baltazar Poras, sier til Reuters at økt forekomst av sterilisering vil være «barbarisk». Men for mange synes det vanskelig å ta et annet valg:
– Å få et barn nå vil bety at barnet må lide. Jeg er litt redd for å bli sterilisert, men jeg foretrekker det framfor å få flere barn, sier 28-åringen Milagro Martinez fra et fattigstrøk i utkanten av hovedstaden.
Hun venter på å få utført sterilisering, et inngrep som vil bety at hun siden ikke kan få flere barn selv om økonomien blir bedre og hun skulle ombestemme seg.
Jeg tenkte jeg ville ha opptil fem barn, men det ville være galskap å bli gravid nå.
Skyhøy inflasjon
Situasjonen for kvinner som Martinez blir stadig mer fortvilende, i takt med en tiltagende økonomisk krise med varemangel og galopperende inflasjon. Vanlig prevensjon som kondomer og P-piller er blitt mangelvare, men kan kjøpes til mangedoble priser på svartebørs.
Også medisiner, matvarer og andre dagligvarer er mangelvarer i landet som for få år siden ble forsøkt framstilt som et slags venstresidens vellykkede fyrtårn i regionen, da den kontroversielle Hugo Chavez brukte oljeinntekter og massive subsidier for å hjelpe de fattige.
LES OGSÅ: Venezuela går tomt for mat
Oljesvikt
Før helgen var det store gateprotester, der opposisjonen i Venezuela lover å fortsette protestene mot president Nicolás Maduro. Etterfølgeren etter Chavez anklages for vanstyre og får skylden for en krise som er forsterket av de siste par årenes markante nedgang i oljeprisen.
– Enten så går vi ut og marsjerer, eller så dør vi av sult. Vi er ikke lenger redde for regjeringen, sa Ana Gonzalez, en 53 år gammel demonstrant som før helgen protesterte sammen med hundretusenvis andre i hovedstadens gater.
LES OGSÅ: Håper Chavez' grav blir pilegrimsmål for revolusjonære
Flere fattige
Myndighetene prøver å dempe inntrykket av krise, men selv landets offisielle statistikk bekrefter at det har vært en økning i andelen fattige, fra under 30 prosent i 2014, til over 33 prosent i fjor. Med en forventet inflasjon på opp mot 700 prosent i år, vil fattigdomstallene stige ytterligere.
Ifølge en universitetsstudie har andelen av befolkningen som bare har råd til to måltider eller mindre hver dag, nær tredoblet seg fra i overkant av 4 prosent i 2013 til drøye 12 prosent i fjor.
Kister av papp
Den økende fattigdommen får også andre utslag: Mange har knapt råd til å gi sine døde familiemedlemmer en verdig begravelse. Det meldes at mange må kjøpe kister i papp i stedet for dyrere kister i tre eller metall.
Det rapporteres også at malaria er tilbake som et betydelig problem i landet som allerede i 1961 var det første som ble sertifisert som malariafritt av Verdens Helseorganisasjon.
Grunn er at den økende ledigheten har ført til at minst 70.000 mennesker har strømmet til myggfylte vannhull der det er muligheter for gullgraving.