Frykter økte ­globale helse­forskjeller

Det røykes 5.800.000.000.000 sigaretter i verden årlig. Selv om du kanskje ser færre rundt deg med en sigarett, er ikke tallet globalt på vei nedover.

Det er stort sett bare i rike land man nå stumper røyken. Mens tobakksforbruket i høyinntektsland sank med 0,2 prosent i året fra 1970 og 2000, ble forbruket i lav- og middelinntektsland tredoblet i perioden. Senere har samme tendens fortsatt.

– Vi ser et stort og økende klasseskille i røykemønsteret. Det er de med lavest sosial status som røyker mest og dermed får dårligere helse. I økende grad lever disse i lav- og mellominntektsland, og dette vil forsterke seg framover, sier Terje Andreas­ Eikemo, professor i sosiologi ved NTNog sjefsredaktør for Scandinavian Journal of Public Health.

Konsekvensene er dramatiske. En av to røykere dør av tobakksrelaterte årsaker, og 80 prosent av seks millioner årlige slike dødsfall skjer i lav- og mellominntektsland.

Lavstatus

Eikemo har ledet et EU-prosjekt med 70 forskere fra 20 land, som har sett på tiltak for å redusere ulikhet i ­dødelighet i Europa. Blant det som skaper størst forskjeller i helse, er røyking, dårlig kosthold og manglende fysisk fostring. På alle områder kommer de med lavest utdanning og inntekt dårligst ut.

– Lenge var røyking et høystatusfenomen. Når det ble dokumentert at dette hadde store, helse­messige skadevirkninger, var det de med høy utdanning som først stumpet røyken. Dessverre tar det langt tid før de med lavere utdanning kommer etter, spesielt blant kvinner, også i Norge. Blant europeiske kvinner er det bare Skottland som har større sosial ulikhet i kols-relaterte dødsfall enn Norge, påpeker Eikemo.

REPORTASJE: Mirakelmannen som valgte seg en ny avhengighet

Halvert

Kampen mot tobakk er like fullt en suksesshistorie i Norge. Det siste tiåret er andelen som røyker daglig halvert, fra 25 prosent til rundt 13 prosent. Aller mest synker røykingen blant ungdom: Bare 4 av 100 unge under 24 år er nå dagligrøykere, under en femtedel av nivået for ti år siden.

Men selv om alle grupper røyker mindre, øker de sosiale forskjellene. Mens én av fire nordmann uten videregående utdanning røyker, gjelder dette bare én av 13 blant dem med utdanning på høyskole- eller universitetsnivå.

Eikemos forskning bekrefter at de med lavest sosial status i gjennomsnitt røyker mest i ­Europa, med unntak av Sør-Europa der røyking er mer utbredt blant kvinner med høy sosial status.

LES OGSÅ: Snus skaper sult – matjord forsvinner under leppa

Afrika

Med strengere regelverk i rike land ser tobakksindustrien etter nye markeder, ikke minst Afrika med verdens raskest voksende og yngste befolkning. Eikemo tror dette vil bidra til å forsterke helsemessige klasseskiller globalt:

– Mens røyking er i ferd med å forsvinne fra Europa, er jo tendensen motsatt i andre verdensdeler. Det bidrar til å øke ikke bare det globale helsegapet mellom høy- og lavinntekts­land, men også de sosiale helseforskjellene innad i alle land hvor røyking er utbredt, sier forskeren.

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) har andelen røykere bare økt i 27 av verdens rundt 200 land siden årtusenskiftet, og av disse er hele 17 afrikanske.

LES OGSÅ: Ingen botsøvelse når tobakkskongen leder etikkrådet

Firedoblet

Et skrekkeksempel er Kongo-Brazzaville der bare 6 prosent oppgav at de var faste røykere for 15 år siden – en andel som nå er nær firedoblet til 22 prosent. Snart røyker én av to menn i landet. Nesten like ille er utviklingen i Kamerun og Mali.

Et tilleggsproblem er at rundt 90 prosent av all tobakk dyrkes i land i sør, mye av det i land som sliter med egen matforsyning. I Malawi – der mer enn hver fjerde er underernært – er det beregnet at på et hektar land som produserer ett tonn med tobakksblader i året, kunne man produsert nesten 15 tonn poteter.

I Zimbabwe utgjør tobakk den største eksportverdien i landbruket, mye takket være stor eksport til Kina, landet med fleste røykere i verden. Samtidig sliter det vanstyrte landet med massiv underproduksjon av matvarer.

– Tobakksselskapene er veldig flinke til å finne markedsmuligheter der det ikke bare er potensielle røykere, men også svake reguleringer, som i Afrika, påpeker forskeren Michael Eriksen ved Georgia State University overfor tidsskriftet The Economist.

LES OGSÅ: Vrient å sjekke røyketall

Svak lovgivning

Selv om land som Uganda og Ghana de siste årene har innført røykeforbud på offentlige steder, er det generelt svak lovgivning og lavt avgiftsnivå på tobakks­produkter.

Afrikas mest folkerike land, Nigeria, har en tobakksavgift på bare 20 prosent av utsalgsprisen, langt under WHOs anbefaling på 75 prosent. I Norge betaler kunden 50 kroner til staten i avgift for hver 20-pakning sigaretter, i tillegg til moms.

Kan snu

Internasjonalt er det et mål å redusere røykingen med 30 prosent innen 2030, men bare 37 land er ifølge WHO i rute for å oppnå dette. Med dagens trender er det beregnet at rundt 8 millioner mennesker vil dø som følge av tobakksbruk i 2030, to millioner flere enn i år. Åtte av ti slike dødsfall vil skje i lav- og mellom­inntektsland.

Eikemo mener det er mulig å snu trenden, men da må lav- og mellominntektsland også ta hensyn til sammenhengen mellom sosial status og røyking:

– Forskning viser at det finnes effektive tiltak for å redusere tobakksforbruket også i disse landene, som helseundervisning og advarsler. Men selv om slike tiltak reduserer røykeutbredelsen i land og regioner, så vil sosial ulikhet i røyking øke som følge av de fleste tiltak. Det er fordi informasjonskampanjer har en sterkere påvirkning på de med høyest status, sier NTNU-forskeren.

Vinter-OL, Oslo 1952: Konge­familien gratulerer Hjalmar «Hjallis» Andersen med skøytegullet på 10.000 meter. Som den naturligste ting i verden holder daværende kronprins Olav en glødende sigarett i hånden.

I OL-året 1952 er røykingen nær sitt toppnivå i Norge. Flere enn seks av ti norske menn røyker, mot bare to av ti kvinner. 64 år senere har røykingen mistet sin magiske glød. Andelen dagligrøykere er nå nede i 13 prosent for begge kjønn, og røykerne har langt dårligere utdanning og inntekt enn gjennomsnittet.