Omstridte råd

Vårt Land trykket i 2011 en større artikkel om at iranske konvertitter ble sendt hjem til mishandling og store problemer. Arild Humlen, en av Norges mest kjente advokater innen utlendingsrett, sa den gangen at Landinfos eksperter er ekstremt uvillige til å si noe som kan undergrave UNEs etablerte syn.

LES OGSÅ: – Retten dømmer uten gode nok fakta

Hører lite

Jan Bygstad kjenner flere iranere i menigheten der han er prest, DELK Bergen (Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn), som han nå er svært bekymret for. Noen har allerede fått avslag for andre gang hos UNE. I fjor sommer deltok Bygstad i en rettssak som gjaldt en kristen iraner. Bygstads erfaring er at retten hører lite på andre sakkyndige vitner enn Landinfo.

– Fra andre kilder hører vi at det stadig er husmenigheter i Iran som raides. Ledere fengsles og lokaler sprenges. Det blir mer og mer vanlig, sier Bygstad.

Han understreker at selv om noen asylsaker kommer for retten, er det mange som ikke tar sin sak til retten. Da får Landinfos vurderinger stor betydning.

Hans Aage Gravaas, generalsekretær i Stefanusalliansen, regner situasjonen for kristne i Iran som svært alvorlig.

– Det er ingen tvil om at Iran er et av de mest autoritære og totalitære landene med svært dårlige kår for trosfriheten. Det har ikke endret seg til det bedre de siste fem årene, sier han.

Ifølge Gravaas blir Stefanusalliansen lite rådspurt fra norske myndigheter. Han blir oftere kontaktet av politikere og mediene.

– Vi har både partnere og kontakter i mange av de landene som er berørt, sier han.

LES OGSÅ: Listhaug og KrF enige om konvertitter

Begrunner

Geir Skogseth er fungerende leder for Landinfo og til daglig landrådgiver. Han kjenner til Charlotte Kirkeby Hauges oppgave.

Skogseth bekrefter at landrådgiverne noen ganger utelater kildemateriale som de mener er for svakt. Andre ganger er det en fordel å nevne at Landinfo er kjent med en rapport, men at han mener den ikke holder mål og da begrunner hvorfor Landinfo ikke siterer noe fra den.

– Jeg er klar og åpen på hva som er mine vurderinger som landrådgiver kontra hva jeg bygger på informasjon fra kilder. Det er ikke alt her i verden som er faktakunnskap, sier han.

Skogseth understreker at forhold Landinfo skal gi opplysninger om kan være kontroversielle.

– Vi forsøker å være så tydelige som mulig på at noe er faktakunnskap og andre ting er gjenstand for tolkning. En del som forventes å være faktakunnskap kan også være vanskelig å komme til bunns i, sier han.

Skille roller

Hauge skriver i sin oppgave at over 80 prosent av rådgiverne i Landinfo tidligere har jobbet i UDI og UNE som saksbehandlere eller landrådgivere. Hun peker også på at Landinfo holder til i samme hus som UDI og har felles kantine.

Skogseth svarer at landrådgivere er svært klar over hvilken rolle de er i til enhver tid.

– Vi er en del av utlendingsforvaltningen. Vår uavhengighet går ikke på at vi er noe helt annet. Det jeg må se på er om jeg i mitt virke som landrådgiver forsøker å jobbe for å tekkes resten av utlendingsforvaltningen. Det mener jeg selv at jeg ikke gjør. Samtidig vet vi at vi er personer med både fagbakgrunn og personlige synspunkter. Vi tilstreber å ikke bli påvirket av det. Dette er samme utfordring som forskere har, sier han.

Følg oss på Facebook og Twitter!