«Stopp barnevernet! Stopp barnevernet!» ropte de taktfast mens de marsjerte opp og ned Karl Johans gate sist lørdag. Mange hadde bannere med bilde av en sint baby med knyttet neve. Andre bar plakater som oppfordret til gjenforening av den norsk-rumenske familien som er blitt verdenskjent etter barnevernets inngripen i fjor høst. Også andre «saker» ble vist fram med navn og bilde.
LES MER: Massiv utenlandsk støtte etter påstander om trosforfølgelse
Norge som familiefiendtlig politistat
Sinnet virket ekte. Frustrasjonen lå tjukt utenpå mange av demonstrantene. Fellesskapet var fargerikt. Hadde jeg ikke visst bedre, hadde jeg trodd at norske myndigheter systematisk tar barn ut av innvandrerfamilier uten noen som helst grunn.
Heldigvis vet jeg bedre. Derfor fikk jeg en klump i magen av tanken på at det som forente denne forsamlingen av nye landsmenn og innfødte nordmenn, var fortellingen om en ond stat som ikke vil at barn skal bo sammen med foreldrene sine.
LES MER: Flere norske enn østeuropeiske barn hentes av barnevernet
Den ugne følelsen økte på da det slo meg hvordan et slikt opptog kan komme til å påvirke også andre innvandreres oppfatning av den norske staten. Mange med minoritetsbakgrunn frykter myndighetene, fordi de kommer fra et land der de har grunn til å gjøre det.
Så kommer de til et land der myndighetene i all hovedsak vil dem vel, men møter noen som med gråt og tenners gnissel forteller dem – både på norsk og på deres eget morsmål – at Norge er en familiefiendtlig politistat.
Ytringsfrihet som gjør skade
Når den generelle skepsisen til myndighetene øker i en del innvandrermiljøer, kan konsekvensen bli at mennesker som trenger støtte til å komme seg på beina i det norske samfunnet, lar være å oppsøke den hjelpen som finnes.
Mange flerkulturelle barn sliter litt ekstra. Det siste de trenger, er foreldre som ikke våger å ta kontakt med hjelpeapparatet.
Folk skal få si nesten hva de vil, også på Karl Johan, men demonstrasjoner som den jeg ble vitne til, er et godt eksempel på at ytringsfriheten også kan brukes til å gjøre stor skade.
Det eneste jeg kan gjøre med det, er å bruke min egen ytringsfrihet til å si: Barnevernet er der for å hjelpe barn som trenger det, så lenge de er i Norge, uavhengig av hvor de kommer fra – ikke for å ødelegge innvandrerfamilier.