Populær flyktningblogger

«Eg håpar Main er så heldig som han trur. At dette blir ein god heim for han og kona hans og borna hans. At folk helsar på dei på butikken, at dei blir invitert på festar og bursdagsselskap og med på tur, at det nye livet blir det han drøymte om,» skriver Ole 
Johannes Øvretveit på sin Facebook-side.

Innlegget om den syriske leieboeren Samer og hans nyankomne fetter Main, har allerede fått over 6.000 likes.

– Er du overrasket?

– Nei. Jeg opplever at jeg har fått veldig god kontakt med Samer. Når jeg beskriver hvordan denne 34-åringen står opp tidlig for å gå på norskkurs, og ellers også gjør sitt aller ytterste for å tilpasse seg og bidra til fellesskapets beste her i Sande ved Førde, tror jeg det rører ved noe av det beste i folk. Responsen på det jeg skriver er også et hyggelig svar på skittkastingen om flyktninger. Det ser vi dessverre en del av på sosiale medier, sier Øvretveit.

– I det siste blogginnlegget forteller du om Samers møte med svogeren Main, som tydeligvis gjorde et sterkt inntrykk på deg?

– Ja, Main kom rett fra et åtte måneders opphold på et asylmottak, til et stort og fraflyttet hus utenfor Sande, hvor han nå skal bosette seg med familien sin. Snart kommer også Samirs andre svoger dit. For Main var det rene palasset. Og Samir var ikke mindre glad. Fremdeles må han nøye seg med å snakke med kona si og datteren sin, som bor i Damaskus, på Skype. Det er fem år siden sist han så dem.

LES OGSÅ: De så mennesket, ikke muslimen

Les hele innlegget her:

Imponert

– Hvorfor skriver du om opplevelsene dine med Samer og 
familien hans på Facebook?

– Jeg er imponert over hvordan de tar tak i livet sitt. Samer har sagt han raskest mulig ønsker å få seg en jobb og bli som «en av oss». Bortsett fra å spørre om det var mulig å finne et bosted til svogerne hans og familiene deres, har han aldri bedt meg om noe. At jeg kan bidra litt, gir også meg stor glede.

LES OGSÅ: Hun har ventet i fire år. Nå har endelig mannen og de åtte ungene kommet til Norge

På bygda tar man ansvar for naboen

– Deler bygdefolket i Sande 
engasjementet ditt?

– Ja, mange gjør det. På bygda blir naboen en man forholder seg til. Og man tar ansvar for naboen, hvis det trengs. Et liv i byen kan til sammenligning være veldig ensomt. Flyktninger som får oppholdstillatelse bør bosette seg på bygda.

– Når ble du engasjert i flyktningsaken?

– Da jeg og familien for to år siden kjørte langs Dødehavet. Flyktningleirer langs veien gjorde et sterkt inntrykk. Vi droppet lett en dykkerekspedisjon, og brukte de 5.000 kronene til å kjøpe ulltepper til flyktningene i stedet.