Høy 
nok IQ?

I det siste nummeret av det prestisjetunge tidsskriftet Cambridge Quarterly of Healthcare Ethics har den norske etikkforskeren Ole ­Martin Moen fått publisert en oppsiktsvekkende tekst.

I artikkelen Bright New World skriver Moen, som er postdoktor ved Universitetet i Oslo, om fordelene med høy intelligens. Intelligente mennesker har ikke bare glede av sin egen høye IQ, de er også til glede for andre mennesker, skriver Moen.

Den unge forskeren viser blant annet til at smarte folk er bedre til å planlegge, og til å løse problemer effektivt. Derfor vil alle være tjent med at den gjennomsnittlige IQ-en øker.

Uhyggelig

Virkelig selsomt blir det først når Moen foreslår et program for å heve verdens gjennomsnitts-IQ.

Etikkforskeren foreslår at samfunnet skal betale kvinner 1.000 amerikanske dollar for å la seg inseminere av sæd fra donorer med en IQ på 125 eller høyere, i stedet for å få barn med sin partner.

LES OGSÅ: Israelsk stjerneforsker: – Om 100 år er vi borte

Moen legger for sikkerhets skyld til at høy IQ ikke er ­tilstrekkelig for å kunne bli funnet verdig til farskap: Sæden må komme fra donorer som ikke har andre uheldige arveegenskaper.

For mange av oss vekker slike forslag uhyggelige assosiasjoner til eugenetikken (arvehygienen) på 1900-tallet. For Ole Martin Moen, som er tilhenger av utilitarismen (nyttefilosofi), er ideen imidlertid helt logisk.

«Størst mulig lykke for flest mulig mennesker er fundamentet for moral og lovgivning,» sa utilitarismens grunnlegger, Jeremy Bentham.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Når maksimering av velferd og lykke blir den grunn­leggende etiske målestokken for all handling, roter man seg lett inn i «etiske regnestykker» der man setter to streker under logiske, men svært problematiske svar.

De fleste hører at det er noe som skurrer når Moen skriver entusiastisk om sin egen idé: «For hvert år et slikt program blir gjennomført, vil en ny bølge av smartere barn bli født (…) Hvis dette vipper oddsen i favør av flere forskere, oppfinnere, entre­prenører og aktive borgere, og i disfavør av kriminalitet, vil det dytte verden i en bedre retning».

LES OGSÅ: – Science fiction kan drive teknologisk utvikling

Eksperimentet, som Ole Martin Moen har klekket ut i sitt etiske laboratorium, er spesialdesignet for å sortere menneskeliv. Ikke overraskende ligner menneskene­ han ønsker å fremme en hel del på Moen selv.

Det skulle ikke forundre meg om den ambisiøse forskeren selv tilhører de fem prosentene­ som har en IQ på over 125,
og dermed er av de få som ville blitt funnet verdig til å reprodu­sere seg under det nye programmet. 
Sånn sett er Moens artikkel en interessant studie i hvor narsissistiske forslag om sortering alltid vil være.

Vi hører aldri noen som foreslår å gjøre seg selv overflødig. Det er alltid de andres­ liv som er mindre verdifulle.

Gammelt gods

Samtidig er Moens idé ikke spesielt original. Tanken om å bruke arvehygiene for å heve den gjennomsnittlige IQ-en, er slett ikke ny. Da franskmannen Alfred Binot utviklet den første IQ-testen i 1905, var formålet å avdekke hvilke skole­barn som trengte ekstra hjelp og oppfølging.

Den amerikanske eugenetikk-
bevegelsen trykket imidlertid IQ-testen til sitt bryst, og ville ta den i bruk for å avgjøre hvilke
 mennesker som var intelligente­ nok til at de burde få lov til å 
repro­dusere seg.

Tusenvis av «imbesille» og «idioter» ble sterilisert.

Vi kunne fortalt beslektede­ historier fra en rekke andre land. I Norge forekom det sterilisering av kvinner som hadde samkvem med tyske soldater under 2. verdenskrig. Begrunnelsen for disse «eugeniske tiltakene» var at diss­e var «åndssvake» og at genene deres ikke burde videreføres.

LES OGSÅ: Nå kan vi «klippe» bort sykdom med genteknologi

Er vi i ferd med å venne oss til en nyttetenking om mennesket? Er eugenetikken igjen i ferd med å bli politisk akseptabel?

Ole Martin Moen vinner neppe umiddelbart gehør for sitt forslag. Til det er ideen rett og slett for ­bisarr og aparte, og minner for mye om politiske eksperimenter som har laget arr på menneskeheten.

Mange tenker nok dess­uten som meg: Verden tar ikke mer skade av noen dumme pappaer enn av sprø professorer.

Likevel bør Moen tas på alvor. Han tilhører en gruppe nye eugenikere som får stadig mer selvtillit i den offentlige debatten. Utilitarismen er en politisk filosofi som har vind i seilene, og legger premissene for viktige etiske debatter om liv, død og sortering i flere politiske partier.