Nyheter

Det gode liv på 1800-tallet

Har du ikke egen ku? Du bør du heller ikke kritisere dem som kjøper seg 
vaskehjelp.

«Det å bruke noe av tida si på å vaske sin eget skit ses på som en del av det å være et helstøpt menneske i Norge», sier sosialantropolog Thorvald Kolshus til Dagsavisen.

Anledningen er at Klassekampen har funnet ut at lederne for de tre viktigste tankesmiene i Norge kjøper vasketjenester i stedet for å gjøre jobben selv. Det er lett å finne dem som slutter seg til Kolshus' utsagn, men stadig flere har en annen tilnærming: Mens 4 prosent av befolkningen hadde vaskehjelp i år 2000, er tallet nå 11 prosent.

LES MER: «Vi setter egen behov så høyt at vi er villige til å utnytte andre mennesker»

Spesialisering

«Er vår lille oljenasjon i ferd med å bli et 'Kuwait light', hvor stadig flere har råd til å betale for tjenester de ikke gidder å gjøre selv?» spør Klassekampen.

Svaret er ja – og sånn har det vært siden Karl Marx levde. Store norske leksikon forteller at naturalhusholdningen, en «samfunnsordning hvor de fleste familier selv produserer det meste av det de forbruker», har vært på retur siden midten av 1850-tallet. Nå har vi pengehusholdning: Vi jobber med det vi kan best og betaler andre for å produsere de varene og tjenestene vi selv ikke har tid eller kompetanse til.

Diskusjoner om privat kjøp av vasketjenester har gjerne som implisitt premiss at i et anstendig samfunn blir alle like skitne på hendene. Dette til tross for at det velferdssamfunnet vi har i dag, i stor grad er basert på at folk spesialiserer seg på visse oppgaver.

LES MER: En av fem godtar svart vaskehjelp

Skaff deg en ku!

Selv om det er hipt å ha kjøkkenhage, er det svært få nordmenn som ikke er avhengig av industriell dyrking av korn, frukt og grønt for å bli mette. Og hvis det er en dyd ikke å betale andre for å ta drittjobbene, bør alle familier skaffe seg en ku, slik at bøndene slipper å feie møkk på vegne av oss som sitter på kontor.

Dersom vi følger tanken et steg videre, er det naturlig at også bonden tar helhetlig ansvar og – i stedet for å overlate blodbadet til en slakter – selv tar livet av kua når den dagen kommer. Sånn som for 200 år siden. Man kan si mye om livet på 1800-tallet, men den gangen var det i hvert fall færre som beskyldte hverandre for ikke å vaske sin egen skit.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter