Guden som fikk et ansikt

TEKSTVERKSTEDET 1. JULEDAG

I prologen til sitt evangelium begynner Johannes i evigheten. Den evigheten som fantes før noe var skapt. Den evigheten som det ikke finnes noe annet ord for enn begynnelsen.

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Dette er de første ordene i Bibelens første bok. I begynnelsen var Ordet. Slik begynner Johannes sin beretning om Jesus. Slik knytter han bevisst Jesu fødsel sammen med Guds skapergjerning.

I begynnelsen fantes intet annet enn Gud. Men den Gud som Johannes skildrer var ikke ensom. Ordet var hos ham. Ordet som var Gud.

En svimlende tanke

Og Johannes går lenger. Det Ordet som var Gud, det Ordet ble menneske. Slik identifiserer Johannes Jesus som Gud selv. En svimlende tanke for oss. En nærmest umulig tanke for en jøde. Den Gud man ikke kunne uttale navnet til. Den Gud som ikke kunne avbildes. Den sanne og evige og ene Gud - denne Gud kunne man se inn i øynene, denne Gud kunne man si navnet til, denne Gud hadde en mor.

Den enbårne (monogenes) betegner Johannes ham som i vers 14. Han går enda lenger noen avsnitt senere. Der brukes uttrykket den enbårne Gud (monogenes theos).

Den siste formuleringen ble antakelig oppfattet som så radikal at den snart i den kristne tradisjon ble omformulert til den enbårne Sønn (monogenes hyos), og slik kom dette inn i den bibelske oversettertradisjonen som også ble benyttet i tidligere norske bibelutgaver. Men ettersom det de siste tiårene er funnet stadig eldre tekster til Det nye testamentet, er også ordlyden i de fleste nye bibelutgaver endret.

Han kom som et barn

Hvordan viste så Gud seg å være? Var han hevngjerrig? Var han mektig? Var han sint? Kom han for å si oss mennesker et sannhetsord, heve pisken over oss og forlange lydighet?

Nei, han kom som et barn. Han kom som en bror. Han kom full av nåde og sannhet.

Dermed ga han oss også et valg. Hadde han kommet med makt og tvang, måtte hvert kne ha bøyd seg. Hadde han kommet med lovens krav, måtte hver nakke bøyes og hvert blikk slås skamfullt ned. Hadde han kommet med dom, ville alt håp vært ute.

Men han kom som et lys i mørketiden. Han kom med en invitasjon og en åpen favn.

Han ble et fremmedelement

Derfor ble han også avvist. I en verden der makten beundres og mørket elskes, forble han et fremmedelement. Slik er det fortsatt.

Men det er også fortsatt slik at alle som tar imot ham får rett til å bli Guds barn. Og når hans etterfølgere er fulle av nåde og sannhet, da kles fortsatt Ordet i kjøtt og blod i verden.

Da Jesus kom til jorden fikk Gud et ansikt. I velsignelsen heter det: Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig. Jesu etterfølgeres oppgave er ikke å stille seg i veien for lyset fra dette ansiktet.

Søndagsskolen: Logos

Begrepet var utvilsomt velkjent blant de opprinnelige leserne til Johannes.

Det er et gresk ord med flere betydninger, knyttet til den indre tanke og det ytre uttrykk for denne tanken.

For de tidlige stoikerne var Logos det rasjonelle prinsippet ved hvilket verden eksisterte.

I den greske oversettelsen av Det gamle testamentet bruker Gud Logos for å skape verden.

Logos er også Guds ord som sendes til profetene.

Man regner Visdommen (Ordspråkene 8) som en mer direkte bakgrunn for Johannes bruk av logos.

Den jødiske filosofen Philo knyttet den jødiske forestillingen om Visdommen sammen med den greske forestillingen om Logos.

Johannes benyttet antakelig denne tradisjonens sammenstilling av Visdommen og Logos i utformingen av sin evangelieprolog.

Kilde: C.K. Barrett: The Gospel according to St. John.