Slik endret finnene skolene etter massakrene

I begynnelsen av desember kommer finske eksperter til Norge for å dele sine erfaringer fra skolemassakrene i 2007 og 2008. Med ti måneders mellomrom ble 18 personer drept på to skoler i Tusby og Kauhajoki.

Det er andre råd de kommer til å gi til norske skoler, enn hva de først trodde var nøkkelen hjemme i Finland:

– I dagene etter hendelsen var det panikk og den første tanken som slo oss var at vi hadde vært for åpne. Det var tid for å lukke skolene og innføre overvåkningskameraer, metalldetektorer, nøkkelkort og murbygninger, sier Reino Tapaninen, nasjonal rådgiver for skoleanlegg i Finland, og sentral i sikkerhetsarbeidet etter massakrene.

LES OGSÅ: Svensk politi bekrefter at skoleangrep var hatkriminalitet

Glassvegger. Da panikken hadde lagt seg og forskere undersøkte årsakene til angrepene, skjønte finnene at de var på feil spor. I stedet rettet de heretter blikket mot å forebygge utenforskap, og de ga tre konkrete anbefalinger til utforming av skolene. Det er disse rådene som norske skoler nå skal få:

* Talevarslingsanlegg: Toveis kommunikasjonssystem der skolens ledelse kan nå ut til elever og ansatte. Et slikt system er allerede på plass i flere Oslo-skoler. I løpet av to år skal alle grunnskolene i byen ha tilgang på dette.

* Innvendige vegger av glass: Man kan raskt oppdage en trussel og få oversikt.

* To dører ut fra hvert klasserom: Gjør det lettere å flykte ut av et rom.

– Hvordan har den finske skolen endret seg etter angrepene?

– Vi vil fortsatt at skolen være åpen og transparent. Men i de største byene har skolene begynt å låse ytterdøra, slik at du må ringe på for å komme inn. Vi anbefaler også alle skoler å ha en kasse med plantegninger nær inngangen, slik at politiet raskt kan få oversikt over skolen når de blir tilkalt, sier Tapaninen.

LES OGSÅ: «Møt volden med klokskap!»

Få tar kontakt. I Norge har kommunene og fylkeskommunene ansvar for de offentlige skolebygningene. Til tross for at Utdanningsdirektoratet tilbyr skoleeierne å bruke ingeniørfirmaet Norconsult til å gi råd om å utforme sikre skolebygg, er det få som tar kontakt.

– Jeg tror det har en sammenheng med at sannsynligheten for en skoleskyting er så lav, sier skoleplanlegger Siv Stavem i Norconsult.

Norske skoler har mange beredskapsplaner om hva man skal gjøre ved en eventuell skoleskyting.

– Men det har skjedd lite når det gjelder den forebyggende delen, som handler om hvordan man utformer skolearealer inne og ute for å unngå farlige situasjoner, bemerker Stavem.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Skolefengsler. Kronan skola i Trollhättan er blitt kritisert for sin åpenhet for allmennheten. I tilknytning til skolen ligger det både en kafé og et bibliotek. Stavem er ikke enig i den kritikken.

– Jeg tenker at det er fint med åpenhet og åpne skoler. Skolen skal ikke bare være en forberedelse til samfunnet, men en del av samfunnet, sier hun.

Finske Reino Tapaninen er enig med Stavem:

– Murbygninger og skuddsikkert glass er ikke veien å gå. Det gjør skolene til fengsler, sier han.

LES OGSÅ: Derfor skyter de

Streng sikkerhet. Den jødiske Carolineskolen i København har erfaring med streng sikkerhet. I februar i år ble det jødiske miljøet i Danmarks hovedstad angrepet av 22 år gamle Omar Abdel Hamid El-Hussein. En sikkerhetsvakt ble drept utenfor synagogen.

Rektor Jan G. Hansen håper at verken norske eller danske offentlige skoler vil oppleve å måtte ha like strenge sikkerhetstiltak som de har.

– Det ville vært sørgelig. Da blir det amerikanske tilstander med metalldetektorer og vakter. Jeg håper det aldri blir nødvendig.

Da Vårt Land besøkte skolen tidligere i år viste Hansen den låste porten, overvåkningskameraene rundt skolen og stolpene utenfor som skal hindre trafikk forbi skolen. Da sto det også vakter bevæpnet med maskingevær utenfor skolen.

– Hvis vi kunne velge, ville vi ikke hatt noe sikkerhet ved skolen vår. Men det ble vurdert slik at det var nødvendig i sin tid, og nå har det vært sånn i mange år, sier han.

LES OGSÅ: I disse byene er biler forbudt