Klagemuren blir ikke del av moské

Klagemuren, eller Vestmuren som den offisielt heter, er et av de helligste stedene for jødene å be. Den 18 meter høye og 48 meter lange murveggen sørøst i Gamlebyen i Jerusalem er en rest av støttemuren etter det jødiske tempelet, som en del av en større struktur bygget under Herodes og ødelagt av romerne i år 70. Hit kommer daglig tusenvis av jøder for å framsi sine bønner, i tillegg til en stor turiststrøm.

LES MER: – Israel har vunnet kampen

Muslimsk

Derfor vakte det sterke reaksjoner i den jødiske befolkningen i Israel da det i går ble kjent at en gruppe arabiske land hadde lagt fram et forslag for FN om å anse den for jødene hellige Klagemuren inn som en integrert del av muslimenes al-Aqsa-moské.

En rekke arabiske land, blant dem Tunisia, Egypt, Kuwait, Marokko og Algerie fordømmer Israel for å stenge troende palestinere ute fra plassen og moskeen, særlig under høytiden id. I et resolusjonsutkast til FNs kulturorgan UNESCO foreslo landene at både muren og plassen foran må anses som en «integrert del» av al-Aqsa-moskeen – tilsynelatende som et forsøk på å øke eierskapet til Tempelhøyden som er blitt selve arnesteder for den siste oppblussingen i den israelsk-palestinske konflikten.

LES MER: Jerusalem er blitt Israels problemby

Trakk kravet

Etter de israelske reaksjonene og oppmerksomheten om saken trakk palestinerne onsdag kravet, men resolusjonsforslaget inneholdt fortsatt krav om å anerkjenne Rakels grav i Betlehem og den omstridte Patriarkenes grav i Hebron som muslimske steder. Utiver onsdagen arbeidet israelske diplomater på høygir for å få med seg andre land på å avvise det arabiske resolusjonsforslaget.

– Tempelhøyden og Klagemuren tilhører kjernen av den jødiske historien. Dette er et uomtvistelig historisk faktum, sa viseutenriksminister Tzipi Hotovely.

LES OGSÅ: Israelsk analytiker: «Slutt med fromme oppfodringer om å fornye en død fredsprosess»

Fordømmer Israel

Forslaget inneholdt også en henstilling til det internasjonale samfunnet om å fordømme Israel for å anmode sine borgere om å «bære våpen i lys av den siste terrorbølgen», samt andre israelske sikkerhetstiltak som er innført i Jerusalem. Forslagsteksten refererer til Jerusalem som «den okkuperte hovedstaden i Palestina», mens Israel lenge har ansett byen som sin evige og udelelige hovedstad, noe som ikke er anerkjent verken av Norge eller størstedelen av det øvrige internasjonale samfunnet.

Følg oss på Facebook og Twitter!

I framstøtet overfor UNESCO for å sikre eierskapet til Tempelhøyden, vil palestinerne også ha slutt på israelske arkeologiske utgravinger nær Tempelhøyden og andre steder i Gamlebyen. I 1996 skapte det voldsom palestinsk oppstand med mange døde i Jerusalem da det gikk rykter om at israelske arkeologer hadde gravd tunneler inn under Klippemoskeens område, selv om utgravingene ikke gikk gjennom selve muren.

LES OGSÅ: Lite gir håp i dagens palestinske samfunn

Avklare status

USAs utenriksminister John Kerry påpekte mandag at israelske og palestinske ledere må avklare statusen til området. Netanyahu var ikke sen med å svare:

– Israel har ikke og kommer ikke til å endre status quo. Det er en stor løgn, sa Netanyahu i en tale til jødiske ledere under et møte i Jerusalem tirsdag.

Status quo refererer til den rådende ordningen der en islamsk stiftelse administrerer al-Aqsa, mens jøder får lov til å besøke, men ikke be på plassen, kun ved Klagemuren.

UNESCOs generaldirektør Irina Bokova advarte allerede da det palestinske forslaget verserte tirsdag om at «det kunne oppfattes som å endre status i Gamlebyen i Jerusalem og føre til ytterligere spenninger. Avstemningen i UNESCO-styret ble derfor utsatt til onsdag, og Bokova oppfordret styret til ikke å ta avgjørelser som øker spenningene, og oppmuntre til respekt for de hellige stedene.