Hun fikk ikke spille basketball

– Hvordan kom du på ideen, initiativtaker Tina Shagufta Kornmo?

– Jeg fant et intervju på Facebook der de var på en turnering for gategutter i Brasil i fjor. Der ble de nummer tre som var over all forventning. Jeg ble imponert og bestemte meg for prøve å få dem til Norway Cup.

Får anerkjennelse

– Det var mange norsk-pakistanere som ville støtte opp om prosjektet. Hvorfor ville særlig de bidra?

– Disse guttene kommer fra lavere sosiale lag i Pakistan. Det å være fattig og ønske seg noe bedre er noe mange kan relatere seg til. Mange av de som kom til Norge på 70-tallet hadde det selv vanskelig i Pakistan. Her ser de ett element av sitt gamle land og vil gjerne støtte dem.

– Hva betyr en slik turnering for de pakistanske guttene?

– Mye. De har mange drømmer. Ved å spille kamper og turneringer får de en anerkjennelse av sitt talent. De er vant til at folk ser ned på dem til daglig, så kommer de til Norge hvor norsk-pakistanere er kjempeglade for å se dem.

Idrett forener

– Hvor viktig er idrett som en del av integrering i samfunnet?

– Kjempeviktig. Idrett er virkelig noe som forener folk på tvers av religion og kultur. På turneringen i Brasil ble de kjent med et lag fra Israel - og det å bli kjent med noen mange mener er deres fiende gjør noe med hvordan de ser på andre mennesker. Norway Cup er rett og slett et lite fredsprosjekt når man kan samle så mange lag uten store konflikter. Det er et godt eksempel på at idrett forener på tvers av kultur og religion.

Jenter

– Det har vært få minoritetsjenter på kvinnelandslaget i fotball. Hvorfor klarer vi ikke å integrere dem i idretten?

– Det har ikke vært tradisjon for at jenter driver med idrett i det norsk-pakistanske miljøet. Da jeg var liten ville jeg selv drive med basketball, noe jeg ikke fikk lov til hjemme. De holdningene sitter nok igjen hos noen familier. Men jeg tror stadig flere unge jenter med pakistansk bakgrunn ser at sport er gøy og en fin måte å holde seg i form på.

– Hva er vår tids største tabu?

– Vi snakker mye om likestilling i samfunnet, men lite om hvordan vi kan løse de utfordringene som kvinner i minoritetsmiljøer møter. Vi må tørre å ha større forventninger til at de kan komme med forslag til hvordan minoritetskvinner kan bli mer likestilte.