Slik går de inn i voksenlivet

Overgangsriter har alltid vært en del av etablerte kulturer, fra konfirmasjon i vestlige miljøer til spydjakt blant Kungfolket i Kalahariørkenen.

I vesten er det få religiøse overgangsriter igjen. Markeringer av individets livssykluser (som for eksempel dåp, konfirmasjon, russefeiring, giftemål og gravferd) er likevel bevart.

De tre største verdensreligionene, foruten kristendommen, har disse overgangsritene:

Jødedommen

Jødiske gutter regnes som «religiøst modne» ved sin første sædavgang, omkring 13-årsalderen. Han blir da en bar mitsva («paktens sønn»). En jente regnes som moden når hun er 12 år og kan vente sin første men­struasjon. Hun blir da en bat mitsva («paktens datter»).

I reformerte synagoger fei­res jentene på lignende vis, men dette er en nyere skikk.

I konservative synagoger er jentenes opplæring primært knyttet til det religiøse livet i hjemmet.

I ortodoks jødedom skal ikke kvinner delta i det offisi­elle gudstjenesteliv, og derfor feirer de ikke bar mitsva.

Hinduismen

Puber­tetsritene varierer. Overgan­gen fra barn til voksen inne­bærer gjerne en forberedelse i kunnskapen som kreves som voksen. En religiøs lærer følger ungdommene, men selve ritualet varierer med hensyn til kastetilhø­righet. For brahman-sønner innebærer overgangsritualet flere års opphold hos en læremester.

Mange steder i India har overgangsriten for jenter tradisjonelt vært bryllupet. Det er heller ikke uvanlig at man markerer før­ste menstruasjon.

Islam

Omskjæring er ikke omtalt i Koranen, men er tradisjon (sunna). Det er derfor ikke et påbud på samme måte som det er i jødedommen, der det er nedfelt i Toraen. Både Abraham og Muhammed var omskåret.

I dag er omskjæ­ring vanlig i mange afrikan­ske samfunn, men ikke blant for eksempel pakistanere.

I den grad det finnes pu­bertetsriter for jenter i islam­ske samfunn, skyldes det at islam har blitt påvirket av kulturens før-islamske skik­ker. En markering av jente­nes første menstruasjon er ikke uvanlig.

Eksempel 1

Hau­safolket i Nigeria omskjærer guttene når de er sju år. Det skjer gruppevis og gjerne familievis slik at fettere omskjæres samtidig. Gut­tene vet hva som skal skje, gråter og kan sette seg til motverge. De blir hentet av fedre, onkler og storebrødre, som kommer sammen med barbereren.

Mennene holder gutten mens barbereren skjærer. Forhuden til penis og blodet faller ned i et hull i bakken og blir begravet der. Såret renses og gutten leg­ges til sengs. Her ligger han i en uke mens såret gror. I denne uken får han spesielt god mat, besøk og fine gaver. Når såret er grodd, blir han badet, barbert på hodet og gitt et nytt lendeklede.

Fra nå av begynner prosessen mot voksen, og i tiårsalderen slutter hausagutten å leke med leker. Han får flere plik­ter og forbereder seg på å bli mann. Det skjer når han gifter seg.

Hausajentenes første menstruasjon hverken feires eller omtales, men er for­anledningen til en helt ny livsførsel. Det er morens plikt å instruere sin datter om renhetsforskriftene knyttet til den månedlige blødningen. Under men­struasjonen må man ikke røre Koranen, ikke gå i moskeen, ikke faste under ramadan, ikke ha sex og heller ikke be til Allah. Når blødningen er over, skal hun bade og vaske håret, ta på rene klær og skifte frisyre. Hun er ren og kan gjenoppta sine plikter som muslim.

Jenter er gifteklare fra og med første mens. De blir voksne kvinner i kraft av ekteskapsinngåelsen.

Eksempel 2

Kungfolket i Kalahariørkenen i Sør-Af­rika flytter seg jevnlig i takt med jakten på mat. Å bli et voksent kung-medlem vil si å kunne produsere barn samt å skaffe mat. En gutt regnes for mann når han kan skyte og drepe store dyr med piler eller spyd.

En jente regnes for kvinne når hun kan se forskjell på giftige og spiselige vekster, til­berede mat, bli gravid og føde barn.

Guttenes pubertets­seremoni starter med at voksne menn og eldre gut­ter tar dem med seg langt vekk fra leiren. I ødemar­ken danser de i mange dager i strekk. Tilbake i leiren får gutten skåret en vertikal linje i pannen og laget en ny hårfrisyre.

Gutten er ikke voksen og kan ikke gifte seg før han har drept et stort dyr som antilope, sjiraff eller bøffel. Han øver seg i årevis og lærer av faren.

En kung-jente er gifteklar fra tolvårsalderen, og har ingen ungdomstid. Første menstruasjon markeres rituelt, deretter ikke. Moren og andre eldre kvinner bygger en liten «blødehytte» til jenta der hun bor sammen med noen eldre kvinner til mensen er over.

Under første menstruasjon må jenta dekke til hodet, ikke se solen, ikke se en mann og ikke berøre bakken. Når jenta skal tisse, blir hun båret av de eldre kvinnene. Utenfor hytta danser og synger kvinnene sanger mens de bærer dyrehorn (fruktbarhetssymbol) på hodet.

Når jenta er ferdig med å blø, blir hun salvet med olje og tegnet med rødt okerpudder i ansiktet.

Kilder: Boka Riter av Jane Salomonsen og artikkelen «Overgangsriter» av Cora Alexa Døving