– Elendig rettsvern

Da høringen om asylbarn startet i Stortinget i går, smelte Ann-Magrit Austenå fra Norsk Organisasjon for asylsøkere (NOAS) av en salve:

– Asylbarn har dårligere retts­sikkerhet enn kriminelle.

Krimrettigheter

– Hva mente du med det?

– Når en kriminell utlending har sonet sin dom, skal han sendes ut innen et år. Skjer ikke det, skal saken vurderes på nytt. Men for lengeværende barn kan det gå flere år før de sendes ut etter at foreldrenes asylsøknad er ­avvist. Men barnas sak – om hvilken tilknytning de har til ­riket – gjør ikke Utlendingsnemnda (UNE) noe mer med. Vi mener at ­saken da bør vurderes på nytt, sier NOAS-sjefen til Vårt Land.

Konkret mener hun at barna skal ha samme rettighet som kriminelle utlendinger, at de får ny vurdering når ett år er gått.

– Hvor alvorlig er den dårlige rettssikkerheten for barna?

– Det er alvorlig fordi vi er forpliktet på FNs barnekonvensjon der det understrekes at barna­ har selvstendige rettigheter. Om foreldrene er skurker, skal det ikke ramme barna. Men det er det som skjer med asylbarna. Barna­ blir sendt som bagasje på et gammelt vedtak om foreldrenes sak, sier Austenå.

LES OGSÅ: Nå har Anundsen sendt nytt asylretur-brev

Savner barnekunnskap

Advokat Brynjulf Risnes er enig med Austenå: Rettssikkerheten for lengeværende asylbarn er for dårlig. Han er medlem i Advokatforeningens lovutvalg for asyl- og utlendingsrett og ble også ­utspurt i høringen i går.

– Hvordan kan den bli bedre?

– Vurderingen av barns beste­ er generelt for dårlig i alle ­asylvedtak. Bruken av barnefaglig kompetanse må bli bedre­. ­Utlendingsmyndighetene har ikke slik kompetanse og henter heller ikke inn sakkyndige når vedtak gjøres, sier Risnes.

Bedre lover

Når Politiets ­utlendingsenhet varsler om at de er klar til å sende ut barn, må UNE gjøre en ny vurdering av saken, mener han.

– Hva skal de vurdere?

– Om barna har blitt eldre og det har ført til sterkere tilknytning til riket.

– Hva skulle vært gjort for at rettssikkerheten skulle blitt bedre?

– Vi burde ha bedre lover og forskrifter. Men dette er et politisk betent tema.

LES OGSÅ: En presset statsråd

I slummen

Ann-Magritt Austenå kjenner til eksempler med tvangsreturnerte barnefamilier som hun mener skulle fått opphold. Ingen av disse har blitt hentet tilbake til Norge.

Kaija Skaare Lier i NOAS forteller om familien som nå bor i Kabuls slum med tre barn. Flere av dem har dårlig helse. De ble returnert i september. Det manglet to uker på at de hadde vært fire og et halvt år i Norge, som er UNES grunnlag for å si at noen er lengeværende barn.

– Dette ligner på saken til en familie som fikk opphold to uker tidligere, sier Skaare Lier.

Noas vil nå prøve saken til en annen utsendt afghanistan-­familie for norsk rett.

– Straffes

– I andre saker der norske foreldre har gjort noe kriminelt blir ikke barn straffet, sier Mari Seilskjær, som var bisitter til Austenå i høringen:

– For asylbarna kan de ikke få en verre straff enn å bli sendt ut.

– Hvordan skal man da ­behandle saker der foreldrene ikke har opphold, men barn har sterk tilknytning til riket?

– Det må finnes reaksjoner som ikke rammer barna. Foreldrene kan for eksempel få bøter eller karantenetid på statsborgerskap, sier Andreas Furuseth, juridisk seniorrådgiver i NOAS. Han var også med på høringen.

LES OGSÅ: Her er forklaringen som Anundsen vil bli trodd på

Maria-saken

NOAS-representantene viser til Høyesteretts avgjørelse sist uke for hvilken standard som burde følges i ­behandlingen av lengeværende asylbarn. Høyesterett satte da til side vedtaket om å utvise en ­kenyansk mor fra landet. Hensynet til hennes snart fem år gamle datter Maria, som er norsk statsborger, gikk foran.

UNE: Vi kan barnerett

Utlendingsnemnda (UNE) tilbakeviser påstandene om at de har for dårlig kompetanse på barn.

Svarene på Vårt Lands spørsmål kommer på e-post fra kommunikasjonssjef Bjørn Lyster.

– Bør dere gjøre en ny vurdering når Politiets utlendingsenhet varsler dere om at en lengeværende barnefamilie er klar for utsendelse?

– UNE vurderer sakene på nytt for de familiene som sender inn det som kalles en omgjøringsanmodning. Det må være en politisk vurdering om man også vil gi oss i oppdrag å ta opp igjen også de sakene hvor familiene, eller deres fullmektiger, ikke har bedt oss om det, skriver Lyster.

Følg oss på Facebook og Twitter!

UNE vil ellers vite hvilken «barnefaglig kompetanse» som Brynjulf Risnes i Advokatforeningen etterlyser.

– Det er ingen tvil om at UNE har solid kompetanse på barnerett inklusive hvilke rettigheter barn har etter ulike internasjonale konvensjoner, skriver Lyster.

Nemnda vurderer også hvilke andre kunnskaper de trenger «for å videreutvikle oss», som de skriver.