Nederlagets folkeskikk

Etter Branns forsmedelige tap mot Mjøndalen, får vi nok en gang bekreftet at det er så som så med folkeskikken i Vestlandets hovedstad. Kollega Sven Egil Omdal har uttalt at Bergen er ingen by den er en sammenvokst injurie.

Den svenskeimporterte treneren Rikard Norling kan sikkert underskrive på dette utsagnet etter sitt ti måneders opphold i Bergen. Lokalt rekrutterte ledere, som Roald Bruun-Hanssen og styreleder Rolf Barmen, visste hva de gikk til da de tok på seg lederoppgaver i sportsklubben med det talende navnet.

LES OGSÅ: Farmor til verdens beste fotballtalent: «Ha Jesus i hjertet»

Superskuffede supportere maktet ikke å styre seg. Kampen i Mjøndalen måtte flere ganger stoppes fordi Brann-tilhengere kastet lys inn på banen. Etterpå kom tårene og de sterke og knallharde ordene mot ledelsen i Brann.

Da Norling og Bruun-Hanssen ble intervjuet på TV like etter tapet i Mjøndalen, besto de prøven som ledere. Skuffelsen forsøkte de ikke å skjule, men kommentarene var likevel kloke og balanserte.

Kan det samme sies om pressefolkene? Det tok ikke mange minuttene før Bergens Tidende forlangte ledernes hoder på et fat. VGs kommentator Knut Espen Svegaarden følger opp i samme stil: ledere som ikke leverer resultater, må bare pakke sammen. Det har mislyktes. Punktum finale.

Selv ikke en cupfinale i november kan by på samme fortettet stemning som den siste kvalifiseringsrunden om plass i Eliteserien for neste år. Særlig for eliteserielaget som må ta det tunge steget ned til 1. divisjon, er de sportslige og økonomiske konsekvensene enorme. For laget som rykker opp, er det bare ekstrabonus.

LES OGSÅ: Klippefast kaptein

Dette gir godt jordsmonn for sterke følelser, men også innen fotballen må vi kunne forlange et minstemål av folkeskikk. Folk som har påtatt seg lederoppgaver, utsettes for et trykk som er nesten umenneskelig. Dette presset forplanter seg også til spillerne noen av dem har ikke forlatt tenårene.

Fotballsupporteres følelsesliv kan ikke dirigeres, men også de har ledere som kan mane til en viss sindighet. Men vi må i alle fall kunne forvente at pressefolk ikke bærer ekstra ved til bålet. VG vrangsnudde i går sitt sportsbilag. På den førstesiden stod det himmel, på den andre helvete. Denne prioriteringen forteller mye om hvordan det tenkes i kommersielle medier.