Beskylder samfunnet for dobbeltmoral om Downs

Som 44-åring ble Benedicte Bekkelund gravid. Hun var skilt, hadde to barn og var på det tidspunktet kun venn med faren til barnet i magen.

Hun brukte lang tid på å venne seg til tanken på å skulle få et tredje barn.

LES OGSÅ: – De aller fleste leger har en negativ holdning til å bære fram Downs-barn

Ble glad i barnet

– Dette snudde jo opp ned på alt. Men etter hvert begynte jeg å glede meg, sier hun, og skriver i et debattinnlegg som sto på trykk i Dagbladet sist helg:

«Jeg snakket med henne. Kjente bevegelse. Hun og jeg hadde oppnådd kontakt, jeg elsket henne og gledet meg enormt til den dagen hun skulle komme.»

I uke 16 fikk hun valget mellom ultralyd, morkakeprøve og fostervannsprøve. Hun valgte det siste. Den viste at barnet i magen hadde Downs syndrom.

«Da jeg fikk den forferdelige beskjeden per telefon, fikk jeg først sjokk», skriver hun i debattinnlegget.

LES OGSÅ: Abortlege innrømmer at det er vanskelig å være helt nøytral

Sto alene igjen

Det bar rett til Rikshospitalet og samtale med legen. Her ble hun presentert for de psykiske og fysiske avvikene barnet ville komme til å bli født med.

– Legen pratet kun om de negative sidene ved å få et Downs-barn. Han sa at de personene man ser i mediene, er de som klarer seg bra. Jeg opplevde at den eneste løsningen var å ta abort, sier hun.

Også tidsfristen for å bestemme seg var kort. Abort etter uke 12 krever en nemndgodkjenning, og denne nemnden er kun samlet et par dager i uken. Spørsmålene var mange uten noen konkrete svar med unntak av at barnet hadde Down og tiden var knapp.

– Jeg ble overlatt til meg selv. Legen hadde ingen steder å henvende meg videre for støtte rundt valget, sier hun.

LES OGSÅ: Ynskjer gratis langtidsprevensjon

Et vanskelig valg

Ifølge henne selv fikk hun ingen informasjon om hvilke rettigheter hun ville hatt dersom hun beholdt barnet. Hun fikk heller ikke tilbud om noen å snakke med eller en forening å kontakte. I tillegg ble hun frarådet å ta kontakt med støtteforeningen for foreldre med Downs-barn.

– Legen mente de kun ville snakke om de positive sidene, sier hun.

Bekkelunds løsning ble å prate mye med barnefaren og å skrive.

«Det var som å velge mellom pest eller kolera, begge utfall av utrolig smerte», forteller hun i debattinnlegget.

LES OGSÅ: Brukte prevensjon, blei gravid, tok abort

Valgte abort

Hun endte opp med å velge bort barnet.

– Tanken på den belastningen det ville bli for meg selv, barnefaren og min to andre barn ble for stor. Jeg kunne vært beredt på å ta meg av barnet i barneårene, men ikke hele resten av mitt liv, sier hun.

Også tiden etter at avgjørelsen var tatt ble vanskelig. Aborten ble godkjent av nemnden og fødselen satt i gang. Fire dager etter at hun fikk beskjed om at barnet hun ventet hadde Downs, fødte hun en død jente. Bekkelund og barnefaren valgte å ha henne hos seg i fire timer. Deretter ble hun kremert, asken lagt i en egensnekret kiste og spredt utover på et godkjent sted.

– Alt i alt føler jeg at valget jeg tok var riktig, sier hun i dag.

– Ville du valg annerledes hvis helsevesenet hadde møtt deg på en annen måte?

– Nei, sannsynligvis ikke.

Vil starte støttegruppe

Men hele opplevelsen har gitt Benedicte Bekkelund innblikk i hvordan helsevesen fungerer i slike situasjoner.

– Det er så mange følelser og mye sorg knyttet til å skulle velge bort et sykt barn. Og dette rammer mange kvinner. Men samfunnet mangler et støtteapparat, sier hun.

Hun går med planer om å opprette en støttegruppe for kvinner som venter et sykt barn.

– Det er viktig å ha et sted hvor man kan dele frykt og bekymringer. Og å få hjelp til å ta et godt valg for seg selv, sier hun.

Dobbeltmoral

Hun har fått mange reaksjoner, ifølge henne selv flest positive, etter at debattinnlegget ble publisert i Dagbladet.

– De takker for at noen endelig tør å snakke om dette. De mener debatten er altfor ensidig, og opplever at mediene presenterer et glansbilde. Utfordringen med å ha et Downs-barn kommer ikke frem, sier hun.

– Men er det ikke et paradoks da at helsevesenet møter deg med et klart råd om å ta abort fordi det er for tøft, mens de som velger det motsatte presenterer et glansbilde, som du sier?

– Ja, og her ligger det en dobbeltmoral. Jeg opplevde et klart råd fra legen om å ta abort. Men i ettertid fikk jeg en følelse av at det jeg hadde gjort var feil, og at dette gjorde meg til en mindre god mor, sier Bekkelund og viser til det man får presentert i mediene.

– Hvilke råd har du til de som står midt i et slikt valg?

– En slik situasjon er jo veldig individuell, men vær ærlige. Vil dere klare belastningen? Vil dine nærmeste klare det?

– Og hvilke råd har du til helsevesenet?

– Få et støtteapparat opp å gå. Kvinnene må ikke bli overlatt til seg selv. I tillegg bør man få tilbud om tester før uke 12 slik at en diagnose kan påvises tidlig. Da slipper man å gå altfor lenge gravid før man skal ta et så alvorlig valg, sier Bekkelund.