Gir lærere skylden for skolemassakrer

1999: To studenter skyter og dreper tolv studenter og en lærer ved Columbine High School i den amerikanske delstaten Colorado. Begrepet «skolemassakre» når for alvor norsk offentlighet. Siden har de med jevne mellomrom nådd avisforsidene. Leserne sitter igjen med spørsmålet: Hvorfor?

Dét lurte også det tyske utdanningsdepartementet på. Nå har forskere ved Freie-universitetet i Berlin levert svaret, i form av en gjennomgang av 35 nøye utvalgte studier som henviser til 126 angrep i 13 land. Der tegnes et bilde av hvilke sosiale faktorer som er medvirkende til hendelsene.

Lærerens rolle

Det viser seg at forholdet til lærerne er «en avgjørende faktor». Til nå har forskere antatt at mobbing og utfrysing er de viktigste utløsende faktorene, heter det i en pressemelding fra Freie-universitetet.

43 prosent av gjerningspersonene hadde opplevd problemer og konflikter med lærere, eller mente å ha opplevd urettferdig behandling fra lærere, i forkant av skyteepisodene.

Under en tredjedel hadde opplevd fysisk mobbing, men over halvparten hadde opplevd «sosial avvisning» på skolen. Disse tallene er lavere enn tidligere antatt, hevdes det i artikkelen. Det er vel å merke variasjoner fra land til land.

Taushetskultur ved skolen

– Skolekulturen, ikke forholdet til enkeltlæreren, er det avgjørende, sier Ragnhild Bjørnebekk.

Hun er forsker ved forskningsavdelingen til Politihøgskolen og følger nøye med i fagdiskusjonen.

– Det er gjerne en taushetskultur ved disse skolene. Elever tør ikke snakke med lærere om ting, lærerne vegrer seg for å gå til rektor. Det kan også være tydelige skiller mellom høy- og lavstatusgrupper blant elevene. Førstnevnte kan for eksempel ha med idrett å gjøre og få høy prioritet av skoleledelsen. Skyterne finner du gjerne i de avvikende gruppene, sier forskeren.

Det store flertallet av gjerningspersonene kan karakteriseres som sosialt marginaliserte, og har opplevd problemer og konflikter i forkant av skoleskytingen, ifølge den tyske studien. Nesten en tredjedel hadde opplevd kjærlighetsproblemer i forkant.

Tre hovedgruppe

Bjørnebekk deler gjerningspersonene bak skolemassakre inn i tre hovedgrupper:

– De med psykopatiske trekk. Disse har gjerne et dårlig forhold til lærere, medelever og selve skolen.

- De med lidelser som gir et fordreid virkelighetsbilde.

- De mishandlede barna.

– I USA har de forsket mye på dette. På bakgrunn av dette har de satt i gang gode forebyggende programmer og klart å forebygge en rekke hendelser. For de fleste av gjerningspersonene melder fra på forhånd på nettet. Dette gjelder skytinger ved videregående skoler. Man sliter fortsatt med gjerningspersonene som kommer utenfra og episoder ved universiteter, sier Bjørnebekk.

Hun påpeker at skolemassakrene stort sett skjer i middelklassestrøk, i motsetning til annen skolevold.

Ensom ulv?

– Gjerningspersonene kalles gjerne for «ensom ulv» av media, men det er litt unyansert, fortsetter Bjørnebekk.

Omtrent halvparten av gjerningspersonene ble omtalt som «ensomme ulver» av medelevene, mens bare en fjerdedel av gjerningspersonene sa seg enige i det selv, kommer det fram i forskningsgjennomgangen. Det viste seg dessuten at de ikke var så isolerte som tidligere undersøkelser tydet på. I underkant av halvparten hadde venner. Hele 13 prosent av dem hadde selv vært involvert i mobbing.

– Særlig de med psykopatiske trekk kan knytte til seg personer fra de to andre hovedgruppene. Disse personene kan både være utsatt for mobbing og være mobbere selv. Ganske enkelt fordi de oppfører seg på en veldig negativ måte. Da får du igjen et dårlig forhold til de andre. I tilfeller der det er skolemassakre, er det oftest et angrep på hele skolen. Der det er enkeltskytinger, kan det ha sammenheng med at de føler seg krenket av for eksempel en lærer, sier Bjørnebekk, som bemerker at det kan virke som om den tyske forskningsgjennomgangen også omfatter enkeltskytinger, ikke bare massakre.

De tyske forskerne konkluderte med at hvert tilfelle har sin egen dynamikk. Det finnes ikke én forklaring.