Universitetene kan tjene på omstridte badestudenter

Kunnskapsdepartementet satte i juni foten ned for såkalte «badestudier». Norske høyskoler som samarbeidet med kommersielle aktører om undervisning på eksotiske steder som Bali ble instruert om å avslutte samarbeidet innen utgangen av 2014.

En av de som har ivret hardest for at det skulle bli slutt for badestudier var rektor på Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen.

Men nå kan det bli Ottersen som får statsstøtte for studenter som sitter på en sydhavsøy og studerer. Fra 35.000 kroner og oppover per student får UiO årlig per student – uavhengig av hvordan de undervises.

Og mange av studiene som tilbys har valgfritt oppmøte.

Kommersielle aktører som frem til nå har levert «badestudier» lukter nå på dette markedet.

LES OGSÅ: Hevder norske studenter ble dopet ned og voldtatt på Bali

Lønnsomt. For norske høyskoler og universiteter er studenter som velger såkalte egenstudier en pengebinge, forteller Per Olaf Aamodt. Han er en av forskerne som evaluerte kvalitetsreformen i høyere utdanning og sier at studenter som tar egenstudier er de mest lønnsomme for universitetene,

– Det lønner seg å ha studenter som ikke får undervisning på det norske lærestedet, men sitter hjemme eller et annet sted. Så lenge de står på eksamen, får universitetet statsstøtte for dem, men påføres selv svært få utgifter, forklarer Aamodt som jobber ved Nifu, nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

Statsstøtten til institusjonene beregnes nemlig ut fra blant annet hvor mange studenter man har, og at disse står på eksamen. Det er ingen krav knyttet til læringsutbytte, ei heller hvor og hvordan undervisningen skjer.

LES MER: 'Noen ønsker å skade oss'

Press fra UiO. Private firmaer som Norcis, GoStudy og Gateway har lovet hjelp til å stå på eksamen for elever som er tatt opp ved en norsk høyskole. Undervisningen skjer da med norske lærere på et lavkoststed som Bali. Undervisningen koster rundt 40.000. Studentene mottar studiestøtte på 48.925 fra Statens lånekasse fordi de er tatt opp ved et lærested i Norge.

Etter at avtalene med høyskolene og Gateway formelt var sagt opp, lanserte Gateway på forsommeren et nytt tilbud: Psykologistudier på Bali: «Fra våren 2015 tilbyr vi studenter opptatt på førsteåret psykologi å følge undervisning på Bali. Bytt ut egenlæring hjemme i Norge med et klasserom på en tropisk øy - og få en opplevelse for livet!» reklamerte Gateway på sine nettsider.

Tilbudet rettet seg mot psykologistudenter som var tatt opp ved blant annet Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NTNU, og skulle følge emner med liten obligatorisk aktivitet. Gateway forklarte at «våre erfarne forelesere har god kjennskap til de ulike pensum og læringsmål, og vil hjelpe deg som student i forberedelsene til eksamen. Du må regne med to til seks undervisningstimer hver dag. Eksamen tar du hjemme».

Da Vårt Land tok kontakt med Gateway i går ettermiddag, fjernet Gateway tilbudet fra sine nettsider.

– Avviser du at Gateway i fremtiden vil rette dere mot egenlæring-markedet?

– Jeg kan ikke si at vi utelukker det. Det vi sier at vi i 2015 vil konsentrere oss om et samarbeid med utenlandske institusjoner, sier daglig leder i Gateway Eirik Gismervik.

LES MER: 'En sak for ­ indonesiske myndigheter'

Press fra Oslo. Rektor ved UiO, Ole Petter Ottersen tok kontakt med departementet allerede i 2011 og ba dem vurdere lovligheten av samarbeidet mellom høyskoler i grisgrendte strøk og private aktører som Gateway og GoStudy. Etter dette startet departementet en omfattende gransking.

Når Vårt Land ringer Ottersen, sier rektoren at han syntes regjeringen «gjorde et helt korrekt grep» da de i juni slo ned på samarbeidet.

Men når Vårt Land spør om han synes det er riktig at Universitetet i Oslo skal få statsstøtte for studenter som står på eksamen etter å ha mottatt undervisning av private, insisterer Ottersen på å svare på e-post. To timer svarer Ottersen:

«Jeg mener det bør være en faglig merverdi knyttet til stedet man får undervisning ved. Om enkelte studenter ved psykologi melder seg opp til eksamen hos oss, men mottar undervisningen et annet sted, er ikke dette noe vi kan gå inn og nekte dem», skriver Ottersen.

Vårt Land kjenner til at en av UiOs mest kjente forskere, sosialantropolog Unni Wikan, har forelest ved Gateway College på Bali.

Det finnes ikke noe formelt samarbeid mellom Gateway og UiO. Men rektor ved UiO vil ikke sette foten ned hvis ansatte blir hyret inn til å undervise av et firma som Gateway.

«Om ansatte underviser gjennom dem i fritiden er det deres rett, så lenge det ikke går ut over arbeidsforholdet ved UiO», skriver rektor Ole Petter Ottersen.

LES OGSÅ: 'Brøt aksjeloven'

Nettstudier. Høgskolen i Telemark reklamerer fortsatt på sine nettsider at studenter kan gjennomføre et utenlandsopphold gjennom Gateway mens de tar emner ved HiT.

Høgskolen har hatt nær kontakt med departementet, og visste allerede før Røe Isaksen gikk hardt ut mot badestudiene at den gamle samarbeidsformen ville måtte avvikles. På vårparten utredet derfor HiT en utredning av alternative samarbeidsløsninger.

– Det stemmer at vi så på ulike modeller. Men vi har sagt opp våre samarbeidsavtaler med virkning fra nyttår, og tilbyr ingen formelle opplegg etter dette, sier viserektor Jarle T. Bjerkholt.

– Vil dere legge til rette for at folk kan ta undervisning på Bali selv om det ikke finnes noe formelt samarbeid?

– I den grad studenter vil følge ett av våre nettbaserte studier kan de sitte på Bali hvis de ønsker det. Men hvis studiet innebærer samlinger, må de reise hit og være med på dem, sier Bjerkholt.

– Ufortjent rykte. Utdanningsforsker Aamodt mener «badestudiene» har et ufortjent dårlig rykte. Han sammenligner det med ryktet som Australia-studenter hadde før i tiden. Og selv om badestudenter har rykte på seg for å være mye ute friluft, påpeker han at også norske studenter har rykte på seg for å bruke tiden på andre ting enn studier.

– Departementet kan ikke bare si at det tilbudet som høyskolene har gitt i samarbeid med private aktører er av dårlig kvalitet. Dette må de i så fall sjekke, sier han.

Det som derimot uomtvistelig er tegn på god kvalitet, ifølge Kunnskapsdepartementet, er at universiteter og høyskoler produserer flest mulig studiepoeng:

«God studentgjennomstrømning er et tegn på at studieopplegget er av god kvalitet,» heter det på Kunnskapsdepartementets nettsider.

Ikke mulig. Kunnskapsdepartementets statssekretær Bjørn Haugstad (H) sier derimot at høy kvalitet på undervisningen forutsetter at studentene ikke er borte fra studiestedet i månedsvis.

– Er det riktig at universitetene får penger for studenter som står på eksamen fordi de har fått god undervisning av andre?

– Jeg legger til grunn at universiteter og høyskoler har et studieopplegg som gir best mulig kvalitet, og hvor universitet og høyskoler også tar ansvar for kvalitet i studiet utover det som kan måles på eksamen. Det tilsier tettere oppfølging av hver enkelt student enn jeg vil tro er mulig å kombinere med lange opphold utenfor landet i løpet av semesteret, sier Haugstad.