Det er redaktør i Frikirkens organ Budbæreren, Anne-Kristine Bjørgsvik Wiecek, som spør. Hun kjenner uro for om kristne søker kos fremfor selvransakelse på stevner. Wiecek savner mer anger over å være på gal vei – og vilje til å endre livet.
LES OGSÅ: Slik trekker de 100.000 til sommerstevner
Åndelig spa. – Det kan virke som at 40-50-åringer kun reiser på kristne stevner for en årlig forpleining. Ja, til et åndelig spa. Så reiser vi rett tilbake til et hverdagsliv der ikke alt stemmer. Det kan handle om kall, tidsbruk og relasjoner.
Det krever mot å skape stevner som utfordrer slik at de blir avgjørende for livsvalg til både ungdom og oss som er midt i livet, påpeker Wiecek.
– At så mange drar på stevner, sier noe om lengselen. Men, lar vi oss utfordre? Skal vi leke kristenlivet?
LES OGSÅ: Bibelfilmer ble latterliggjort av kritikerne – nå frir kino til stevnefolket
God opplevelse. – Kan det bli for mye kos og for lite utfordrende tale under deres stevner, Erik Furnes?
– Jeg kjenner meg ikke veldig godt igjen i at våre stevner ikke er utfordrende, svarer generalsekretæren i Indremisjonsforbundet (ImF).
Organisasjonen holder stevner for tre ulike målgrupper; de over 55, ungdom og familier.
– Kveldsmøtene på familiecampen i Lyngdal er i vekkelsestradisjonen som vi er en del av.
Furnes er imidlertid enig med Wiecek i at kristne miljø kan bli for opptatt av koselig stemning.
– Det er en fare i all moderne menighetsplanting at man så sterkt ønsker å gi folk en god opplevelse av tilhørighet at selvransakelsen får mindre plass.
SE OVERSIKTEN OVER SOMMERENS STEVNER: Stevneguiden 2014
Betimelige spørsmål. Øyvind Åsland, generalsekretær i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), ser også behov for selvransakelse under sommerstevner.
– Wieceks spørsmål er absolutt betimelige. Det er en fristelse på sommerstevner at man samler flest mulig, nyter sommeren og toner ned det ubehagelige i forkynnelsen. Men utfordringer er ikke fraværende i vår sammenheng.
Tematikken ble nylig diskutert i organisasjonen, under planleggingen av neste års generalforsamling.
– Vi ønsker å formidle gode bibelske tema som kan gi trøst, vekke opp, skape omvendelse og nytt liv, sier Åsland.
– Hvilket markedsgrunnlag vil et stevne som har anger som hovedtema kunne ha, Anne-Kristine Bjørgsvik Wiecek?
– Nei, det vil jeg ikke ha en mening om. Temaformuleringen er ikke det mest avgjørende. Mitt ønske er at stevner legger til rette for skriftemål og andre ytre handlinger som vitner om indre oppbrudd og ransakelse. Det kan vel bety noe for 50-åringer også, ikke bare for tenåringer, svarer Wiecek.
– Hvordan er troens alvor og utfordring synlig på deres stevner, Erik Furnes i Indremisjonsforbundet?
– Deltakerne skal på ulike måter få gi respons på forkynnelsen. Det kan være å komme frem til forbønn eller at de blir invitert til samtale.
Dårlig samvittighet. Det tales mindre og annerledes om synd nå enn før ifølge førsteamanuensis Irene Trysnes, som har skrevet doktoravhandling om kristne sommerstevner.
– Vi er redde for å skape dårlig samvittighet. Det kjenner både talere og ledere på, sier Anne-Kristine Bjørgsvik Wiecek i Budbæreren.
– Dårlig samvittighet er kjip motivasjon. Motivasjonen for å utfordre må være Guds ord om at han er med oss og ønsker å bruke oss i hverdagen. Samtidig må vi snakke om å vende om dersom vi er på gal vei.
Øyvind Åsland i Misjonssambandet sier det krever mot å tale om synd.
– For 50 år siden var det for mye forkynnelse om synd, og måten vi snakket om temaet på var ikke alltid like bra. Generelt sett tror jeg pendelen har svinget slik at vi snakker for lite om synd i dag.
Åsland mener det er veldig alvorlig dersom tale om synd ikke er til stede på kristne sommerstevner.
Indremisjonsforbundets forkynnere taler ikke mindre tydelig om synd enn før, erfarer Furnes.
– De holder frem Guds ord og hellighet. Talen om synd opplever jeg er til stede. Tidligere har den kanskje vært litt mer kulturelt betinget.
Milepæler. Åsland og Furnes bemerker at deres felles ungdomsarrangement UL har tydelig forkynnelse om synd og utfordrer til misjonerende livsstil. Det radikale som tenåringer og unge voksne tar del i, kjenner Wiecek en lengsel etter.
– Vi trenger stevner som milepæler i livet. Dette gjelder ikke bare i tenårene. Hurra for at familiestevner er fine for barna. Men vi voksne trenger oppbrudd også.