Flere flyktninger spionasje

– Vi kan si noe om omfanget, for her er det store mørketall. Men vi opplever at omfanget av flyktningspionasjen øker i takt med at det kommer flere flyktninger til Norge, sier kommunikasjonsdirektør Trond Hugubakken i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) til Vårt Land.

I den ferske rapporten «Åpen trusselvurdering 2014» skriver PST at etterretningstjenester fra fremmede stater er aktive i Norge. Mens noen prøver å stjele forsvars- og teknologihemmeligheter eller informasjon som kan brukes til styrke egne interesser i forhandlinger, er noen lands etterretningstjenester opptatt med å «kartlegge og svekke dissidenters støtte til opposisjonell virksomhet i hjemlandet». I tilsvarende rapport for 2010 sa PST at 19 land hadde spioner i Norge.

Svært skremmende. Når det gjelder flyktningspionasje sier PST at etterretningsoffiserene er «representanter for undertrykkende regimer, og deres nærvær og kartleggingsarbeid i Norge oppleves ofte svært skremmende, særlig for dissidenter. Disse statenes operative innsats mot regimekritikere i Norge, vil vedvare også det kommende året». I fjorårets rapport sa PST at flere stater vil «forsøke å kartlegge, true og skremme dissidenter og politiske aktivister som oppholder seg her».

– Hvorfor er det vanskelig å si noe konkret om omfanget, Hugubakken?

– Flyktninger som blir utsatt for spionasje melder ikke dette til politiet. Felles for de fleste som utsettes for slik overvåkning, er at de kommer fra land der man ikke har tillit til politiet. Derfor melder flyktninger heller ikke fra til PST, politiet eller utlendingsforvaltningen i Norge om slik spionasje; de har ikke tillit, sier Hugubakken.

– Er dette en appell om at de som utsettes for slik spionasje bør anmelde forholdene?

– Ja, det kan du si.

Flere av sakene PST registrerer skjer via media. Flyktninger står åpent eller anonymt fram og forteller om overvåkning. Men de anmelder ikke sakene til PST eller lokalt politi.

«Vi har et felles ansvar for å sikre at alle i Norge har de samme demokratiske rettighetene. Flyktningspionasje truer slike rettigheter», skriver seksjonssjef Erik Haugland i PST på tjenesten hjemmeside.

Strammer grepet. Uten å ville nevne noen land konkret sier PST at «enkelte av de statene som er involvert i flyktningspionasje i Norge, har det siste året strammet ytterligere inn på ytringsfriheten i eget land». Fra tidligere er det kjent at land som Etiopia og Iran skal overvåke borgere som har flyktet fra landet.

I en rapport fra 2012 skriver Landinfo – Utlendingsforvaltningen fagenhet for landinformasjon – at det er deres inntrykk at «myndighetene i Etiopia har god oversikt over personer tilknyttet opposisjonspartier i eksil». Samme år meldte etiopiere som demonstrerte i Oslo domkirke at det kom inn fremmede og tok bilder av dem som oppholdt seg i kirken.

I 2007 gjennomsøkte PST pinsemenigheten Filadelfia i Oslo for å avsløre eventuelle skjulte kameraer i bygningen. En hjemvendt iraner fortalte at han ble kalt inn til avhør hos det religiøse politiet i Iran som kunne vise til bilder fra voksendåpen i Filadelfia. Mannen hadde konvertert. PST fant ikke kameraer.