Nyheter

Grasaas beklager at hun ikke fulgte opp overgrepsoffer

Nåværende domprost i Oslo, Anne-May Grasaas, fremsto sterkt selvkritisk i vitneboksen i internatbarnsaken torsdag.

STAVANGER: «Svært beklagelig», sa den tidligere misjonslederen i Frikirken om mange sider ved håndteringen av overgrepssaken ved misjonens internatskole på Taiwan på slutten av 1980-tallet.

LES MER: Misjonærbarn i retten: 'Hvis du viste at du trengte voksne, var du en pyse'

Ingen rutiner. – Vi hadde den gang ingen rutiner for håndtering av denne type saker. Vi manglet felles forståelse og språk. Mye var vi ikke var kompetente til å håndtere på den tiden, sa Grasaas i Stavanger tingrett torsdag formiddag.

– Men det var aldri mitt ønske å legge lokk på saken, tilføyde hun.

Hun er nå domprost i Oslo, men var ansvarlig leder for Frikirkens misjonsarbeid fra 1988 til 1996. Overgriperen ved internatet i Taiwan var ansatt i Frikirken, mens jenta som han forgrep seg mot var datter av misjonærer i Misjonssambandet.

LES MER: Tingretten skal plassere ansvaret for overgrep mot misjonærbarn

Svakheter. I vitnemålet la Grasaas ikke skjul på at en del av svakheten ved datidens manglende system var uklarheter i ansvarsforhold og kommunikasjon mellom de to organisasjonene.

Det var Misjonssambandets ledelse som sto for kontakten med overgrepsofferets familie.

– Jeg vil ikke fraskrive meg medansvar for at det ikke ble gjort mer på den tiden. Sånn var det bare. Det var noe i systemet som var altfor svakt. Dette er en smertefull erkjennelse. Men jeg forsøker nå å forklare hvordan jeg tenkte den gangen, sa Grasaas.

LES MER: Misjonsorganisasjoner nekter å betale etter overgrep på internatskole

Logg. I rettsforhandlingene denne uka er det gjentatte ganger henvist til en logg Anne-May Grasaas utarbeidet i 1992, med en opplisting av hva som hadde skjedd og hva som var gjort i oppfølgingen av den aktuelle saken.

Saksøktes advokat, Øystein Hus, har i retten oppsummert loggen slik:

– Seksuelle overgrep ble ikke anmeldt og ikke undersøkt. Fornærmerede ble selv overlatt ansvar for oppfølging og bearbeidelse, uten at hun ble henvist til faglig oppfølging.

LES MER: Roser overgrepsoffer som går til sak mot misjonen

«Kun én gang». Grasaas skrev også i loggen i 1992 at hun hadde fått et klart råd fra en veileder om ikke å informere andre ansatte om overgrepene ved internatskolen i Taiwan: «Det vil bare komplisere saken.»

I loggen sto det også: «Vi går ut fra at dette kun har skjedd én gang.» Det het også at misjonen burde få en skriftlig erklæring fra fornærmedes foreldre om at de ikke ønsket å reise rettssak.

Advokat Christian Lundin som representerer de to saksøkte organisasjonene, Misjonssambandet (NLM) og Frikirken, har lagt vekt på helt andre sider i denne teksten. Lundin har i retten pekt på at misjonslederne hadde søkt råd hos advokat og andre utenforstående.

– Her har organisasjonene håndtert saken på en grundig og profesjonell måte, har Lundin fremholdt i retten.

Misforståelser. Men i retten torsdag kom det fram at Grasaas mener feilinformasjon og misforståelser var en del av grunnen til at hun ikke gjorde mer, særlig overfor kvinnen som nå har reist sak om erstatningsansvar mot Frikirken og NLM.

– Jeg ønsket i utgangspunktet å treffe jenta. Kanskje kunne hun skjønne hvor ille jeg syntes dette var, og kanskje kunne jeg få sagt at det som hadde skjedd ikke var hennes skyld. Men jeg forsto at hun på det tidspunktet ikke ønsket å prate, fortalte Grasaas.

Ingen kontakt. Hun viste til at NLM hadde gitt beskjed om at en psykiater hadde frarådet at det ble tatt kontakt med henne. Siden har Grasaas fått vite at denne fagpersonen ikke hadde hatt direkte kontakt med jenta, men derimot med hennes far.

– Jeg trodde at psykiateren hadde vært i kontakt med kvinnen, og at hun var i terapi og ble fulgt opp av psykolog. Da tenkte jeg at det ville være feil av meg å invadere henne. I respekt for psykiaterens råd og for at det var NLM som hadde kontaktansvar med den aktuelle familien, tok jeg ikke kontakt. Jeg var en del av dette systemet.

Grasaas sa at hun «ut fra kunnskapen vi har i dag» ikke er i tvil om at hun burde ha tatt kontakt og fulgt opp saken på en helt annen måte enn det som skjedde.

– Dette var for svakt fra vår side, sa hun i retten torsdag.

Les mer om mer disse temaene:

Jan Arild Holbek

Jan Arild Holbek

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter