Misjonærbarn om internatlivet: ‘Hvis du viste at du trengte voksne, var du en pyse’

STAVANGER: – Å bli henvist til psykiater er det beste som har skjedd meg, sier kvinnen som for 25 år siden ble utsatt for omsorgssvikt og overgrep da hun var elev ved misjonens internatskole i Taiwan.

I Stavanger tingrett fortalte hun onsdag at møtet med psykiater i 2012 ble et avgjørende vendepunkt i livet hennes.

– Dette har gitt meg et nytt syn på meg selv. Jeg har fått lov til å se meg selv med empati, og til å forstå at det som skjedde på internatet ikke er min skyld, sa kvinnen.

LES MER: Tingretten skal plassere ansvaret for overgrep mot misjonærbarn

Følte skyld. Hun fortalte at hun fram til nylig hadde vært fylt av skyldfølelse.

– Jeg syntes at jeg var verdens slemmeste person, som hadde gjort noe helt grusomt. Jeg følte at jeg trengte tilgivelse for det gale jeg hadde gjort.

Rettssaken som pågår denne uken er historisk: For første gang skal norsk rettsvesen ta stilling til om misjonsorganisasjonene er juridisk ansvarlige for den omsorgssvikt og de overgrep som mange misjonærbarn ble utsatt for fram til og med 1980-tallet.

Dersom tingretten kommer til at organisasjonene kan holdes ansvarlige på denne måten, åpner det for nye rettsrunder der erstatning vil bli et tema. Kvinnen mener hun har krav på 4 millioner for det hun opplevde på internatskolen og for det hun mener er manglende oppfølging i etterkant.

LES MER: Roser overgrepsoffer som går til sak mot misjonen

Tenkte ikke på anmeldelse. Kvinnen som saksøker Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og Frikirken, bodde på internatskolen i Taiwan i tre perioder fra hun var seks år til et stykke opp i tenårene. Foreldrene jobbet som misjonærer et annet sted i landet.

Som 14-åring var hun ensom og lengtet etter voksenkontakt. Hun gråt, fortalte løgnhistorier og søkte trøst hos en av de ansatte på internatskolen. Omsorgen og trøsten hun ble møtt med, skal ifølge kvinnen ha utviklet seg etter hvert til seksuelle overgrep som varte over lengre tid. Mannen har ifølge kvinnens advokater bedt om unnskyldning. Overgrepene fant ifølge kvinnen sted i 1988 og 1989.

– Tenkte du selv på å politianmelde overgriperen, spurte misjonsorganisasjonenes advokat, Christian Lundin i retten onsdag.

– Jeg hadde ingen tanker om å politianmelde noen, svarte kvinnen.

LES MER: Misjonsledelse tiet om overgrep på internatskole

Lengtet hjem. I sin forklaring fortalte hun om oppholdet på internatskolen.

– Jeg lengtet fryktelig hjem og følte meg veldig alene. Jeg trøstet meg selv og gråt hver kveld. Det var de tøffe som bestemte og preget kulturen. Hvis du viste at du trengte voksne, var du en pyse, oppsummerte hun.

Kvinnen sa at hun «visste godt hvorfor jeg ble plassert på internat»:

– Det var fordi jeg visste at våre foreldre hadde verdens viktigste jobb. De var ansatt av selveste Gud. Alle misjonærbarn var klar over hvorfor vi var på internatskole, mente hun.

LES MER: Overgrepssaken går for åpne dører

– Frivillig å bli misjonær. I sin partsforklaring onsdag la generalsekretær Øyvind Åsland i Norsk Luthersk Misjonssamband vekt på at det er en frivillig sak å bli misjonær og å si ja til å reise til andre land.

– Kallsbegrepet er brukt og noen ganger misbrukt i vår sammenheng. For noen er det slik at misjonærkallet kom til å overskygge andre oppgaver. Ifølge luthersk kallsetikk er foreldrekallet det aller viktigste kallet, sa Åsland i retten.

Han opplyste at Misjonssambandet ikke lenger har internatskoler.

[ LES ALLE ARTIKLER OM DENNE SAKEN ]