Stoltenbergs «kreftgaranti» hjalp lite

I juni 2011 innførte statsminister Jens Stoltenberg (Ap) målet om at 80 prosent av alle kreftpasienter skulle behandles innen 20 dager.

– Vi ser i dag at disse føringene har være lite verdt, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel, til NTB.

For de siste tilgjengelige ventetidsdataene viser at ventetiden nærmest har stått på stedet hvil siden Stoltenberg ga sine sterke føringer til sykehusene for to år siden.

– Regjeringen har kastet blår i øyene på pasientene, for den har ikke vært villig til å få på plass det som er nødvendig for å sikre at disse tidsfristene skal bli reelle, sier Høyres helsepolitiske talsmann Bent Høie.

Langt unna. På nettsiden Fritt sykehusvalg ligger oversikt over ventetidene på de tre vanligste kreftformene: lungekreft, tykktarmskreft og brystkreft. De nyeste tilgjengelige tallene er fra utgangen av 2012.

Oversikten viser at det kun har vært en marginal forbedring av ventetiden siden Stoltenberg satte tidsfristmålene: Mens rundt 38 prosent av lungekreftpasientene ble behandlet innen fristen sommeren 2011, hadde antallet kun steget til rundt 39 prosent ved utgangen av 2012. For brystkreft økte prosentandelen fra 65 til 68 prosent, for tykktarmskreft fra 60 til 62 prosent.

Reddere enn før. Da Stoltenberg innførte 20-dagersmålet, ble det av de fleste oppfattet som pasientrettighet. Til slutt så statsministeren seg nødt til å presisere fra Stortingets talerstol at det ikke var en garanti, men et eierkrav og en målsetting.

– Jussen er en ting, men det at landets statsminister løftet opp ventetidene på den måten han gjorde, det skapte forventninger om en garanti hos folk. Vi ser at dette utspillet faktisk har skapt mer utrygghet og forvirring hos pasientene som nå opplever at det går mer enn 20 dager før de blir behandlet, forteller Ryel.

Hun sier hun er forundret over at så sterke politiske signaler ikke er fulgt bedre opp av sykehusene, og forteller at flere undersøkelser har avdekket at få sykehus har gjort organisatoriske endringer som følge av tidsfrist-utspillet. Ryel mener dette viser at 20-dagerskravet må bli en lovfestet pasientrettighet.

– Det vil styrke pasientens posisjon og gi dem et maktmiddel i møte med helsevesenet hvis det svikter, sier hun.

Hun får støtte av Bent Høie, som sier alle opposisjonspartiene går inn for å lovfeste tidskravet.

– Klarer ikke sykehuset tidsfristen, så skal pasienten få hjelp et annet sted, om det er på en privat klinikk eller i utlandet, sier Høie.

Han kaller de dårlige tallene for pinlige for Stoltenberg.

Lovfestet rett. Statsministerens kontor overlater til helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre (Ap) å svare på de dårlige resultatene.

– Jeg er helt enig med Kreftforeningen, vi har ikke kommet langt nok, så vi må forsterke innsatsen og lære av de sykehusene som har kommet lengst, sier Støre til NTB.

Han mener likevel det var riktig av Stoltenberg å sette 20-dagersmålet i 2011.

– Det var ikke et politisk utspill, men basert på råd fra landets fremste kreftleger om hva som var realistisk å få til. Jeg mener statsministeren viste ansvar ved å følge opp dette faglige rådet. Da får vi tåle å stå i det og fortsatt være klare på at målet er det samme, sier Støre.

Han vil imidlertid ikke gå inn for å lovfeste tidsgarantien – foreløpig.

– Når vi kommer nærmere målet, så utelukker jeg ikke at det er noe vi kan gjøre, men det er for enkelt å tro at å lovfeste noe automatisk vil føre til at det blir bedre. Det vil også føre til et stort byråkrati, sier Støre, som sier han har større tro på positive virkemidler enn sanksjoner overfor sykehusene.