Nyheter

– Skrik for Justin Bieber

Lidenskap er en styrke, ikke en fare, skriver Kristin Breda.

«Justin Bieber kommer!» Det hviner i lyse jentestemmer. Det fnises, det rødmes, det snakkes ikke om annet. De er begeistret, forelsket, betatt og oppslukt. Det er ikke plass til noe annet i jentenes hjerter og hjerner. Justin Bieber!!! De dyrker sitt idol lidenskapelig og intenst. Bilder og plakater og andre effekter er et must. De holder full oversikt over hvor han spiller, når, og helst med hvem – til enhver tid. De kan alle sangene hans utenat, kjenner alle bevegelsene på scenen, vet hva han har på seg, hva han liker og har sterke meninger om hvem og hvordan han er. Han er i det hele tatt den beste!

Mediene slenger om seg med lett ironiserende og vurderende oppslag og artikler om fenomenet. Og samfunnets kloke voksne rister på hodet over slik galskap fra tussete ungjenter.

LES OGSÅ: Psykolog: Må ta Bieber-hysteriet på alvor

Ekte supporter. Manchester United skal spille. Eller Molde, eller FFK, eller Våler-enga…. Det hyler i hese guttestemmer, det brøler i trauste mannsrøster. Det er kamp! Heia laget mitt! Det svettes, det bannes, de prater om lagets og guttas fortreffelighet, de er begeistret, betatt og oppslukt. Det er ikke plass til noe annet i guttas hjerter og hjerner. Laget mitt!!! De dyrker sine idoler lidenskapelig og intenst. Skjerf, capser, flagg og andre effekter er et must! De holder full oversikt over hvor laget skal spille, når og med hvem til enhver tid. De kan alle resultatene utenat, de kjenner spillernes bevegelser og trekk, de vet hva de har på seg og har sterke meninger om hvem og hvordan laget er. Laget er i det hele tatt det beste!

Og mediene skriver side opp og side ned med reportasjer og artikler som analyserer og vurderer den verdifulle dansen om den runde ballen. Og samfunnets kloke menn sitter i styre og stell for det hele og arbeider seriøst og målrettet med å skaffe (sirkuset) stabil økonomi og god og solid drift.

Spillehulen. Det er mørkt på gutterommet. Det kommer kun lys fra datamaskinen og den store skjermen som sender raske bilder på netthinnen til poden på 13. Han spiller, eller gamer. Med de andre gutta på andre gutterom i andre hus. Lidenskapelig opptatt, fordypet og fortapt. Hele døgnet lar de seg ikke forstyrre av bagateller som felles måltider, lekser, nyheter, solskinn eller opphavets forsøk på menneskelig kontakt. Det er så vidt de kommer seg på skolen og halvsover seg gjennom dagen før de vender tilbake til hulen sin og tilbake til det viktigste: Datamaskinen min!

Til alle tider. Som lita jente fant jeg en skoeske blant mors ting hvor det lå mange små glansede kort med bilder av filmstjerner på. De hadde hun samlet på. Ønsket seg. Fått og spart til, og kjøpt selv, kanskje? Hun hadde vært lidenskapelig opptatt av Judy Garland, Katherine Hepburn, Clark Gable, Frank Sinatra og alle de andre filmstjernene fra den tiden. Jeg vet ikke hvor tussete hun og hennes venninner hadde vært, men vi har da sett bilder av hylende ungpiker fra den tiden også.

De aller fleste har blitt voksne og fornuftige kvinner, mødre, arbeidstakere og gode samfunnsborgere.

Like ufarlig. Det er da virkelig ikke mer farlig, skadelig eller rart at unge tenåringsjenter, eller enda yngre jenter, blir lidenskapelig opptatt av noe og dyrker sin interesse eller sitt idol enn at gutter gjør det samme!

Gutter i alle aldre har til alle tider hatt aksept for å bevege seg i store masser til idrettsarenaer for å bejuble sine forbilder. Det har sannelig ikke gått stille for seg. Og det er jo helt utrolig hvor mye menn kan snakke om fotball eller sykler eller skiidrettens helter. Gutter kan tillate seg å stenge verden helt ute for å dyrke sin store interesse eller hobby. De kan bruke masse penger på stereoanlegg til den gamle bilen. Eller spare og planlegge for den store gutteturen til konserter med rockehelter eller fotballkamper med oldboystreff!

«Hysj, jente». Det kan se ut som om jenter knapt nok får samfunnets tillatelse til å klappe litt for sine idoler. Å hyle og rope, dyrke og bruke tid, penger og ressurser på det over tid, rister man på hodet av. Tenk – de ivrigste får til og med flyttet en tentamen! Jeg sier med Are Kalvø: Det er det at tentamen ble holdt på den fastsatte dagen som har gjort meg til et godt og dugandes menneske!

Nei – selvfølgelig er det alt det livet samlet sett byr meg, utfordrer meg på og hva jeg selv lar meg oppleve og erfare som gjør meg til den jeg er.

• Lidenskap og engasjement kan være en fantastisk styrke. Evnen til å konsentrere seg og fordype seg i nettopp noe som du er spesielt opptatt av, gjør at du lærer deg hvordan du skal hente ut mer kunnskap om ting, være kreativ og utvikle noe. Engasjementet forteller både deg og omgivelsene noe om hvem du er og hva som er viktig for deg.

• Å kunne uttrykke egne standpunkt og stå for dem, kjempe for å få til noe og på forskjellige måter kunne argumentere for det du ønsker å oppnå, er bra.

• Å prioritere noe framfor noe annet er en viktig egenskap som de fleste mennesker trenger hele livet. Å bestemme seg for at det er dette jeg vil, og forstå konsekvensen på kort og lang sikt, er viktig å trene på.

Bobler over. Stor begeistring kjennes i hver fiber i kroppen. Man kjenner at man lever. Det blir sterkt, nært og flott og så intenst at følelsene renner over. Men hva gjør vel det?

Selvfølgelig kan det for noen vippe over i et totalt overdimensjonert engasjement som kan bli skadelig. Da kan det være andre ting i livet som også gjør det hele for voldsomt eller uoversiktlig. Noen barn og unge kan ha det så vanskelig i livet sitt at de kompenserer med idoldyrkelse som aldri vil fylle det tomrom eller savn som er der i deres eget liv og nære relasjoner. Disse unge trenger kanskje hjelp.

Men det er ikke disse jentene og guttene jeg tenker på når jeg sier at lidenskapelig beundring av idoler er helt ok. Det er alle som er gjennomgående sunne, friske og har det bra i livet sitt (bortsett fra at de som tenåringer er lei de fleste og det meste i perioder).

Derfor er jeg ikke redd for at jenter og gutter hyler og brauter når den store stjernen er på scenen eller banen. Det er gøy, slitsomt, moro og det er opplevelser for livet. Noen skaffer seg disse øyeblikkene jevnlig hele livet. Gutta er litt flinkere enn jentene. Stå på jenter og damer. Det er bare å rope det ut!

– Juuustiiiiiin!!!

– Taaaariiiiik!!!

Har du meninger om dette temaet? Skriv på Kristin Bredas blogg.

Les mer om mer disse temaene:

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter