Arbeiderpartiet vil la prester vie homofile

– Jeg er kjempeglad, sier Gard Realf Sandaker-Nielsen. Han deltok på Homonettverkets vegne på representantskapsmøtet i Oslo Arbeiderparti tirsdag kveld, hvor uttalelsen ble vedtatt ved akklamasjon.

Inn i programmet. Oslo Arbeiderparti vil med dette ta innersvingen på samlivsutredningen i Den norske kirke ved å stryke en setning i ekteskapsloven. I den ellers så kjønnsnøytrale loven fra 2008 er det nedlagt forbud mot at prestene benytter liturgier som ikke er fastsatt av Kirkemøtet. I praksis betyr det at to personer av samme kjønn ikke kan vies i Den norske kirke så lenge kirkens øverste valgte organ ikke har åpnet for dette.

Nå satses det på at saken kommer opp på Arbeiderpartiets landsmøte til våren og kommer inn i partiprogrammet, sier stortingsrepresentant Håkon Haugli, som leder Arbeiderpartiets homonettverk.

– Jeg tror vi får gjennomslag på landsmøtet, sier Haugli.

– Likestilles. I uttalelsen fra Arbeiderpartiets største fylkeslag kreves det at alle statens vigslere skal likestilles slik at Den norske kirkes prester ikke skal være de eneste som er pålagt en begrensning i loven. De viser også til at bestemmelsen er et brudd med lovens intensjon, som er å likestille likekjønnede par.

Nå håper Sandaker-Nielsen at andre fylkeslag i Arbeiderpartiet og andre partier vil komme etter og gjøre lignende vedtak. En lovendring må vedtas med to tredjedels flertall i Stortinget.

– Da vil prester stå fritt til å vie alle som ønsker vigsel, sier Sandaker-Nielsen.

– Er ikke dette i praksis å gripe inn i kirkens indre anliggender?

– I utgangspunktet var det inngripen i kirkens indre anliggender da klausulen kom inn i 2008. Slik det er nå, kommer ikke uenigheten i kirken til uttrykk gjennom at flertallet bestemmer hvordan dette skal praktiseres. Å ta den bort er å la kirken selv bestemme ved å fristille vigselsmennene og – kvinnene.

Avviser endring. Den norske kirke heller kaldt vann i blodet på politikerne som arbeider for en endring, og ber dem respektere at kirken selv utformer sin lære.

– Selv om bestemmelsen fjernes, kan ikke prester i Den norske kirke utøve kirkelige handlinger uten liturgier som er vedtatt av Kirkemøtet, sier ledende biskop Helga Haugland Byfuglien, som også leder Bispemøtets samlivsetiske utvalg.

Hun viser til Tjenesteordning for menighetsprester, hvor det heter at «kirkelige handlinger forrettes etter de fastsatte liturgier».

Kirkerådsdirektør Jens-Petter Johnsen sier at det er en tung, prinsipiell avgjørelse som ligger bak stortingsvedtaket.

– Vedtaket viste et samlet storting i full respekt for Den norske kirke som et trossamfunn med rett til selv å ta avgjørelser om kirkens lære. Det ble gjort med henvisning til religionsfriheten.

I Arbeiderpartiets uttalelse heter det at «når en prest opptrer som vigsler, gjør den det på oppdrag fra staten, ikke kirken».

Det er ledende biskop uenig i.

– En vigsel utført av prest er en kirkelig handling. Kirkelige handlinger skal utføres i tråd med vedtatte liturgier i kirken, sier Byfuglien.

Vil ikke bruke snarvei. Ekteskapsloven kom til etter et lovforslag fra to SV-representanter på Stortinget høsten 2004, som ble plukket opp av Kjell Erik Øye og Karita Bekkemellem (Ap) da de kom i regjering året etter.

– Kan det bli aktuelt for enkelte representanter å fremme et lovforslag også denne gangen for at det skal gå raskere?

– Nei, sier Håkon Haugli.

– Hvorfor ikke?

– Det er riktig at dette går gjennom et valg slik at folk får gi uttrykk for hva de mener. Dette var en viktig og avgjørende element for å få ekteskapslov på plass, og en viktig del av respekten for kirkens prosesser. Vi har ingen tradisjon for å fremme denne typen private forslag, og jeg er også usikker på om vi forserer saken noe særlig.