Ekspert fillerister kommunale klimaplaner

Norge har 429 kommuner. 411 har utarbeidet en energi- og klimaplan. Men disse bærer ofte preg av mye urealisme, mener Kjell Harvold ved Norsk institutt for by- og regionsforskning (Nibr).

– Kommunene fikk betydelig økonomisk støtte fra sentralt hold for å lage energi- og klimaplanene. Ofte var målene om reduksjon i klimakutt altfor optimistiske, sier Harvold til Vårt Land. Han trekker frem et eksempel på det han mener er feil.

– Et klassisk problem i Norge er at en forstadskommune til Oslo – eller andre storbyer – vil ha flest mulig innbyggere. Derfor legges mest mulig bebyggelse til kommunegrensen, så nært storbyen som mulig. Dette medfører ofte unødvendig lang pendlevei, og dermed økte miljøutslipp, sier han.

Mangler virkemidler. I KS – Kommunesektorens organisasjon avfeier de Harvolds kritikk:

– Jeg syns han bommer her, sier miljødirektør Lasse Jalling.

– Det er ikke bare fordi kommunene fikk penger at de lagde dem.

Han tror ikke utslippene fra Kommune-Norge vil gå ned uten et betydelig økt samarbeid med staten.

– Staten er flink til å stille krav, men gir ikke så mange virkemidler. Det er lokalpolitikerne som må ta kostnadene, mener Jalling.

Vedgår svikt. I Ulstein kommune er avdelingsingeniør Arild Støylen enig med Nibr-forsker Harvold og uenig med Jalling i KS.

- Klimaplanen er altomfattende og ambisiøs. Kanskje litt for ambisiøs, sier han til magasinet Klima.

Han forklarer den manglende oppfyllingen av planen slik:

– Det er gjennomgående vanskelig å prioritere tid til arbeidet med å følge opp klimaplanen.

Støylen vedgår at planen kommunen har laget blir liggende i skuffen.

Nærmere USA. Når Harvold skal peke på forhold som bør endres når kommuner skal realisere klimaplaner, trekker han fram privatbilen. For han mener Norge har en sterk bilkultur, og at vi er nærmere USA enn Europa når det gjelder tenkningen på transportområdet.

– Vi har lite kompakte byer, og dette er en arv som ligger generasjoner tilbake i tid hvor folk skulle ha egne villaer og pendle inn til byen. Kommunene henger dessverre litt tilbake til den gamle 70-tallsdrømmen om hus med stor tomt, sier Harvold.

Forskeren mener det må skje en holdningsendring i Kommune-Norge på hvor folk skal bo. Det burde bygges mer kompakt: Færre eneboliger og flere høyhus i sentrale strøk, ifølge Harvold.

– Hva har kommunene gjort riktig?

– Kommunene har blitt flinkere på energiplanlegging og tiltak i egne, kommunale bygninger. Slike tiltak kommer kanskje av at det er lettere å gjennomføre enn å be folk bygge husene sine nærmere sentrum eller øke bompengene.

Elbil i hjemmetjenesten. Ingvild Kilen Rørholt i miljøorganisasjonen Zero, jobber med å få de gode klimatiltakene gjennomført i norske kommuner. Hun mener mye kan gjøres med bilparken. Blant annet kan elbil være et godt miljøtiltak også i Distrikts-Norge.

– Folk i distriktene kan også kjøre elbil. Kommunene kan også elektrifisere egen bilpark. Dersom kommunens kjøretøy er miljøvennlige vil dette ha en signaleffekt, mener Rørholt.

Harvold i Nibr mener også at elbiler passer ypperlig til mange av kommunens oppgaver.

– Med avstander på seks til åtte mil kan for eksempel i hjemmetjenestene fint bruke elbiler. Men det er ikke så mange kommuner som har satset på elbil i infrastrukturen, sier han.

Ifølge Rørholt i Zero trenger man ikke bo i byen for å leve miljøvennlig.

– Ofte kjører man mindre på bygda enn i byen. Et passivhus på bygda får et bedre klimaregnskap enn en 1800-tallsgård i Oslo, eller en leilighet med oljefyr.