Farsarven forplikter Suu Kyi

– Hun har gitt nesten uforståelig store, personlige offer i sin kamp. Hun måtte avstå fra samliv med sin mann i mange, mange år. Han døde fra henne uten at de hadde sett hverandre igjen på flere år. Hun ofret også samværet med sine sønner. Jeg har spurt meg selv: Hva kan få et menneske til å gi et så stort offer? sier Bondevik.

Svaret finner han i Suu Kyis familiehistorie. Faren, general Aung San, blir omtalt som Burmas landsfader, en sentral figur i frigjøringen fra britisk kolonistyre. Han ble drept da Suu Kyi bare var to år gammel, i 1947.

– En helt. Men den dag i dag er han langt framme i mange burmeseres bevissthet.

– Han er fortsatt en helt i Burma. Da jeg var der for tre uker siden, hang det plakater med bilder av far og datter flere steder i gatene i Yangon, forteller Bondevik.

Han har møtt Suu Kyi en rekke ganger i Burma, som da ble kalt Burma. Lørdag tar han imot opposisjonslederen på egen hjemmebane, Oslosenteret for fred og menneskerettigheter.

Etter mange år i husarrest, ble Suu Kyi satt fri i 2010. Men først nylig har hun turt å reise ut av Burma, for tidligere har hun vært redd for at hun ville bli nektet å vende tilbake. Det hindret henne blant annet å besøke mannen Michael Aris på dødsleiet i 1997. Da var det gått to år siden de hadde sett hverandre sist.

Bondevik kjente dem begge, og overleverte blant annet et brev fra Aris til Suu Kyi i 1997.

Sikret egen posisjon. I Suu Kyis hjem henger et stort portrett av general Aung San over sofaen der mange gjester har sittet i samtale med demokratiforkjemperen, forteller Bondevik.

Farsarven var trolig en viktig årsakt til at hun forlot et komfortabelt akademikerliv i England for å ta del i burmesisk politikk på slutten av 1980-tallet, men siden har hun sikret sin egen posisjon blant burmeserne. Det ble bekreftet da hun ble valgt inn i nasjonalforsamlingen i april.

Tidligere har militærjuntaen brukt mot Suu Kyi at hun er for vestlig. Det gjorde seg blant annet gjeldende i et nå opphevet forbud mot politiske verv for folk som har vært gift med utlendinger.

Bondevik tror ikke kritikk mot Suu Kyis britiske bakgrunn, eller hennes høye stjerne i Vesten, vil ha noen klangbunn i befolkningen.

Samtidig mener han det er klokt av henne at hun først reiste til nabolandet Thailand før hun nå kommer til Vesten for å la seg hylle som demokrati-ikon. I forrige uke talte hun på et regionalt møte i World Economic Forum i Bangkok.

– Hun markerte da at det tross alt er i Asia Burma hører hjemme og at hun vil forholde seg til asiatiske ledere, sier Bondevik.

Må kompromisse. Selv om verdenssamfunnet er begeistret over utviklingen i Burma de siste par årene, er det fortsatt grunn til å være varsom, påpeker Bondevik. Suu Kyi er også klar over at hun må gå forsiktig fram.

Bondevik medgir at demokratientusiaster i Vesten kan bli skuffet når Suu Kyi nå skal manøvrere på veien mot å gi sine landsmenn stadig økte demokratiske rettigheter. Det blir en vanskelig balansegang.

– Da må vi ha forståelse for det og fortsette å støtte henne, også når hun må ta vanskelige valg, sier Bondevik.

Da han møtte henne sist, påpekte hun at det er de militære som har det siste og avgjørende ordet. Militærledelsen kan sette ned foten om den føler demokratiseringen går for langt. (©NTB)