Snart er 1 av 4 tunghørte

I dag defineres 14 prosent av den norske befolkningen som hørselshemmet. I 2020 vil trolig hver fjerde nordmann, eller 25 prosent, høre dårlig. Det opplyser Hørselshemmedes landsforbund (HLF) til NRK Hordaland.

Sjokk. Jalal B. Ahmed ble født med dårlig hørsel. Først 19 år senere, på den obligatoriske helsesjekken til militærtjeneste, ble han gjort oppmerksom på handikappet.

– Det kom som et sjokk. Det var ingen som hadde fortalt meg at jeg hørte dårlig, og jeg ante ingenting, forteller 24-åringen.

Frem til da hadde Ahmed ønsket å bli politimann, men hørselshemmingen la drømmen i grus.

– Jeg gråt hele dagen. Det opplevdes som en livskrise, sier han.

– Vær varsom. I Europa er hørselsskader den vanligste arbeidsskaden. Dette gjelder også i Norge, hvor nærmere halvparten av alle yrkesrelaterte skader som meldes til Arbeidstilsynet er hørselsskader. Men det er ikke bare på jobb at nordmenn ødelegger hørselen.

– Vi får stadig henvendelser fra personer som har skadet hørselen på konsert eller ved bruk av mp3-spiller, sier generalsekretær i HLF, Anders Hegre, til Vårt Land.

Ifølge Hegre er det to årsaker til at Norge blir stadig mer tunghørt.

– Hovedforklaringen er først og fremst at vi lever lenger, og befolkningen blir eldre. Da vokser også andelen mennesker med hørselstap på grunn av alderdom. Den andre årsaken er at vi utsettes for mer støy enn før, gjennom for eksempel russefeiring, konserter og bærbar musikk i øret, sier han.

Isolerer seg. Hegre forteller at dårlig hørsel kan skape store problemer, både på arbeidsplassen og i sosiale sammenhenger.

– Det er ofte familie, venner og kolleger, og ikke den hørselshemmede selv, som merker at hørselen blir dårligere. At man hører dårlig kan gi utfordringer på jobben, man må bruke mye energi for å få med seg hva som blir sagt og kan bli fort sliten. I tillegg sliter mange med stiv nakke og vond muskulatur som en følge av at man spenner seg, forteller Hegre.

Det kan også føre til at man isolerer seg fra andre.

– Døvblinde Helen Keller sa at å være blind isolerer deg fra ting, mens å være døv isolerer deg fra mennesker. Mange hørselshemmede velger å trekke seg ut av sosiale sammenhenger, fordi de ikke føler seg bekvemme. Det er ubehagelig å måtte be folk om å gjenta seg, eller falle ut av en samtale fordi man ikke får med seg hva som blir sagt, påpeker generalsekretæren.

Handikap. Ahmed mener at det er viktig at hørselshemmede sier ifra om sitt eget handikap.

– Det er et usynlig handikap, og hvis folk ikke vet om det, tar de heller ikke hensyn, påpeker han.

Selv om Ahmed ikke har skyld i sin egen hørselshemming, advarer han andre mot å være uforsiktige.

– Mange tenker ikke over hvilke konsekvenser det kan ha å utsette seg selv for mye støy. Hørselen er et tap som ikke kan erstattes, understreker han.

24-åringen ble ferdig utdannet allmennlærer i fjor, og jobber nå i Oslo.

– Jeg har heldigvis klart å se mulighetene istedenfor begrensningene, sier han, og legger til at Hørselshemmedes landsforbunds ungdom (HLFU) har vært til stor hjelp.

Trenger folkeopplysning. Norsk forening mot støy arbeider for å redusere og forebygge støyplager.

– Mange av dagens 20-åringer har hørsel som middelaldrende mennesker, påpeker daglig leder, Hanne Herrman.

Herrman peker ut bærbar musikk i øret som en utbredt årsak. Hun tror folkeopplysning er et mer effektivt tiltak enn innføring av flere lover og regler.

– Folk må tenke selv, men det forutsetter at de har kunnskap om hva støy er og hva hørselsskader innebærer, sier Herrman.

Derfor mener foreningslederen at forebyggingen må starte allerede på barneskolen.

– Man må snakke om hva hørsel er, og hvor vanskelig det er å være tunghørt, sier hun.

Viktige hjelpere. Ifølge HLF får 70.000 nordmenn høreapparat hvert år, og årlig innvilges apparater for en halv milliard kroner. Anders Hegre påpeker at økningen i antall hørselshemmede kommer til å legge et betydelig press på helse-Norge.

– Da blir det viktig å slippe til frivillig sektor i større grad enn nå. HLF er klare til å ta vårt ansvar, både når det gjelder likemannsarbeid og kurstilbud for hørselshemmede, understreker Hegre.

Generalsekretæren ber også nordmenn om å være bevisst på farene ved mye støy.

– Selv om hørselen tåler en god del, må man være varsom. Dersom det suser eller piper i øret etter en konsert, bør det fungere som en advarsel, formaner Hegre.