Å få tillatelse til å drive religiøs aktivitet i skoletiden har vært problematisk flere steder:
• I februar ble elever ved Moster Skule i Hordaland først nektet å starte kristent skolelag før ledelsen snudde.
• I oktober i fjor ble flere muslimer ved Ulsrud videregående skole i Oslo nektet bønnerom på skolen og ble forvist til parkeringsplassen for å be.
Nå sier SVs kunnskapsminister at dette kan «føles støtende» for elevene.
– Opplæringen i skolen skal fremme åndsfrihet, og alle former for diskriminering skal motarbeides. I lys av dette vil det fort kunne føles støtende og lite legitimt dersom skolen nekter at elevene, på frivillig basis, organiserer for eksempel egen religiøs virksomhet i friminuttene.
Dette svarer kunnskapsminister Kristin Halvorsen i et skriftlig svar til stortingsrepresentant Dagrunn Eriksen i KrF. Men ikke nok med det, ministeren lover å følge opp problematikken.
– Jeg vil vurdere utviklingen, før jeg tar stilling til om det er behov for mer informasjon fra sentrale myndigheter i denne sammenhengen, skriver Halvorsen.
Gir håp. Rahma Adem Wasuge er blant flere muslimske elever på Ulsrud videregående skole som kjemper for retten til å samles i bønn på skolen. Hun er glad for svaret fra kunnskapsministeren.
– Dette viser at hun er enig med oss, og at hun støtter oss. Det gir oss håp om å få et stillerom, sier Wasuge.
Da Vårt Land skrev om Ulsruds skole i oktober, ble elevene henvist til parkeringsplassen for å be. Nå får de lov å be inne, men maks to elever sammen.
– Det er veldig dumt når det er fredag, for under fredagsbønnen skal man be sammen, påpeker Wasuge.
Til sammen er det mellom 20 og 30 muslimske elever som ønsker å be i friminuttet. Nå vil de bruke Halvorsens svar som et argument i møte med ledelsen.
– Vi kan ha hvilket som helst rom, så lenge vi kan konsentrere oss, sier Wasuge.
Laget er positive. Også generalsekretær for Norges kristelige student- og skoleungdomslag (Laget) er glad for å høre svaret fra ministeren.
– Dette er positivt, og et veldig viktig signal fordi mange rektorer og enkelte foreldre, er usikre på om det er greit at for eksempel Laget samles i skoletiden, sier Tor Erling Fagermoen.
Han mener det er et stykke vei fra myndighetene til rektorene, og at det ofte er en del usikkerhet lokalt. Skolen ikke skal påvirke elevene til å endre livssyn, men når elevene selv ønsker politisk eller religiøs aktivitet, er dette noe helt annet.
– Enkelte rektorer er usikre på om elevaktivitet er greit, men dette er et veldig tydelig svar fra Halvorsen om at det er det, sier Fagermoen.